Veronica B. Pedersen (43) og datteren Alexandra (11) gjennomførte i juli de ti toppturene i Ti på Topp, pluss de to ganske ferske bonusturene, samt Duekniben enda en gang. Til sammen ble det 13 toppturer og 37 kilometer i løpet av drøyt 15 timer. Veronica B. Pedersen (43) og datteren Alexandra (11) gjennomførte i juli de ti toppturene i Ti på Topp, pluss de to ganske ferske bonusturene, samt Duekniben enda en gang. Til sammen ble det 13 toppturer og 37 kilometer i løpet av drøyt 15 timer. Foto: Privat

Tok alle toppturene på én dag

Etter å ha gått 55.000 skritt og kjørt 17 mil kunne min datter og jeg glise bredt for drøyt 15 timers innsats.

I alle årene jeg har vært med på Ti på topp, både sommer og den ene vinteren, har jeg lurt på om jeg klarer alle turene på én dag. I år bestemte jeg meg for at når sommeren kom, ville jeg prøve å ta alle ti toppene. Men det kom to topper til, og tallet var dermed 12.

Hvis jeg skulle fulgt turbeskrivelsen på alle toppene, ville det vært til sammen ca. 63 km, og det ville tatt meg ca. 16,5 timer. Og det var utenom all kjøringen mellom Soveheia i Lillesand og Svarteheia i Søgne. Jeg brukte derfor noen dager på å finne kortest mulig vei til de ulike toppene, slik at jeg skulle klare alle på en dag.

Vår datter Alexandra på 11 år hadde også lyst til å være med på dette prosjektet. Torsdag 8. juli sto vi opp klokka 06.30 for å prøve å gå 12 turer på en dag. Hun spiste frokost i bilen da vi kjørte fra Hellemyr til Duekniben. Vi sjekket inn der 07.05, og da var vi i gang. Bilen var full av mat og drikke, vi skulle i hvert fall ikke sulte.

Neste stopp var Soveheia, der vi sjekket inn klokka 08.21. En skikkelig morgentur ved siden av kyr og inn i skogen. Været var fortreffelig, og vi koste oss på veien. Spiste en Kvikk Lunch på toppen, og gikk tur/retur samme vei. (Det sparte vi 200 meter på, jeg fant ikke noen kortere vei dit.)

Neste topp var Varen på Lømslandsheia, der vi sjekket inn klokka 09.53. Der begynte det å regne da vi nesten var oppe, men vi ble ikke altfor våte. Vi fortsatte til Ringknuten og sjekket inn klokka 10.55. Der regnet det en del, så vi angret på at vi ikke hadde tatt på regnjakken som lå i bilen. Vi stoppet innom en butikk på Lund for å kjøpe noen boller og kjøpte hver vår t-skjorte på sportsbutikken rett ved, i tilfelle vi skulle bli enda våtere.

På neste topp, Skråstadvarden, der vi sjekket inn klokka 12.27, ble vi kliss våte på beina. Det regnet, og snarveien jeg hadde funnet dit var rett opp, og i mye gress. Vi sparte seks kilometer på den turen, men det var en blaut opplevelse. Heldigvis var det ikke kaldt, så vi kunne like gjerne gå videre, selv om vi var våte.

På neste topp, Groknuden, sjekket vi inn klokka 1408, og vi var nå halvveis. Det var en deilig følelse, og vi måtte stoppe innom en butikk i Vågsbygd og kjøpe en is før vi dro til Lille prekestolen, der vi sjekket inn klokka 16.00.

Nå var det blitt ettermiddag, og mannen min Kurt hadde lyst til å være med på et par topper. Vi sjekket inn på Trollsåsen klokka 17.36, og Daumannsholmen klokka 18.45, før han dro hjem for å lage pizza til oss.

Vi kjørte videre til Svendsviksvarden, sjekket inn klokka 19.37, og begynte å kjenne det litt under beina våre. Men nå visste vi at neste topp, Svarteheia, klokka 20.21, var en koselig topp, og vi nærmet oss slutten.

Kurt kom igjen for å møte oss. Han hadde lyst å være med på Bukksteinen, der vi sjekket inn klokka 21.23. Det var en tung tur, både opp og ned, men for en triumf. Vi hadde gått alle 12 toppene!

Men vi måtte toppe det! Klokka var såpass mye at vi kunne begynne å sjekke inn på nytt. Så Alexandra og jeg tok topp nummer 13, der vi sjekket inn på Duekniben igjen klokka 22.13.

Da hadde vi gått 37 kilometer, 55.000 skritt og kjørt ca. 17 mil. Det var deilig å komme hjem til en dusj og nystekt pizza. Og beina? De var ikke så gale, utenom at vi hadde fått hver vår vannblemme under beina, så det var litt vondt å gå de neste dagene.

. Foto: Privat