BLOGG: Det har seg sånn: Arendals Dramatiske Selskab (ADS), som er ett av landets eldste amatørteatre, fyller 220 år i år. Nei, du leste ikke feil, det skal stå 220. Vi er eldre enn grunnloven og nesten like gamle som den franske revolusjonen. Men vi holder oss godt og er en aktiv gjeng, som spiller teater både ofte og gjerne.

Sjørøverkapteinen, i Øyvind Bjørnsens skikkelse. Foto: Arendals Dramatiske Selskab

Men når en fyller år, er det gildt å gjøre noe spesielt, og denne gangen fant styret på å utfordre forfatter og humorist Knut Nærum til å skrive et stykke til oss. De skrev til ham på pent gammeldags brevpapir og håpet det beste, og jammen lot Knut seg lokke. Og i vinter dalte det et manuskript ned til oss: «Kon-Tiki 2: Thor Heyerdahl i landet under havet». Som en kan ane, skjuler det seg ikke akkurat gravalvor bak en sånn tittel.

Her fortelles nemlig hva som egentlig skjedde på den berømte flåteferden, og Knut har slått seg løs med det ene påfunnet sprelskere enn det andre. Så sprelsk er turen at mannskapet ikke kunne fortelle om den etterpå – og det er jo også forklaringen på at ingen har visst om dette før nå. – Og spør ikke oss om hvor Knut har snust opp en historie om dinosaurer og kjempemygg, sjørøvere og Amelia Earhart og en vulkan som bare kanskje er utdødd … Men det hjelper sikkert å ha god fantasi.

Moroa er også full av sanger, som til dels går over de musikalske evnene til hele flåtemannskapet, men den som ikke lar seg skremme av Stillehavet, lar seg ikke skremme av noen musikalske utfordringer heller!

Som en vel vet, var det bare menn med på flåten, og de aller fleste andre rollene er også menn. Men et standard amatørteater består gjerne av en viss andel kvinner, og det gjør ADS også. Derfor spilles de seks på flåten av fire kvinner og to menn. Og jeg har altså fått rollen som selveste Thor Heyerdahl. Et nasjonalt ikon, som alle voksne har et forhold til. En blond kjekkas på 33 år. Jeg er mørkhåret, ikke fullt så kjekkas, en del eldre og noe mindre mandig. Hvordan i all verden skal nå det gå til?

Banneret er laget av Marthe Zaar Henriksen.

Vel, frisøren gjør meg blond, og sminkøren kommer til å gi meg så maskuline trekk som ansiktet mitt tillater. Jeg drar på meg min trangeste sports-BH, legger stemmen ned et par hakk, inntar en bredbeint holdning og flørter med damer. Jeg leser biografien hans i tre bind, ser ham på film og studerer stemmen hans på lydopptak. Jeg tenker veldig mye på ham og lever med ham, og jeg tror kanskje ikke det gjør meg bare sympatisk. En av medskuespillerne mine påsto nettopp at jeg hadde sagt setningen «Jeg er tross alt kaptein» ganske ofte den kvelden og ikke bare på scenen. Jeg oppfører meg visst litt som en verdensmester. Heldigvis har jeg en overbærende mann på hjemmebane!

De store skoene er noen jeg har lånt av en mannlig skuespillerkollega, til bruk på begynnelsen av flåteferden, med hatter, jakker og sokker dratt opp til midt på leggen. Heldigvis plukker vi av oss en del etter hvert som flåten krysser Stillehavet, og vi kan vasse barbeinte i land på den mystiske vulkanøya, der …

Men det må dere komme på Arendal kulturhus og se!

Les også: