Dag 1:

Amsterdam – Waalwijk 104km

Første dagen på turen vår var flat. Veldig flat! For de som ikke har fått det med seg, Nederlands høyeste ”fjell” heter Vaalserberg og rager 321 meter over havet. Vi syklet for det meste parallelt med forskjellige vakre kanaler. Maria luktet, kommenterte og pekte på de mange velfriserte hagene, mens Torstein var opptatt med å se etter gamle vindmøller. Begge fikk ønskene innfridd, til gangs.

Mot slutten av dagsetappen fikk vi besøk av tante allergi. Vi nøs og snørret oss gjennom de siste milene før vi kom til den sjarmerende byen Waalvijk. Alle byer med respekt for seg selv har en asiatisk restaurant, noe vi også fant her. En kruttsterk chicken kong bao er den perfekte sykkelmaten!

Maria oppsummerer dag 1 på video:

Dag 2:

Waalwijk – Hesselt 107km

Ambisjonene var forholdsvis store da vi trådte i gang den ”vanskelige” andreetappen. Vi krysset grensen til Belgia forholdsvis raskt og fant en kanalbasert sykkelrute. Maria kjemper sine kamper i fluevektklassen, mens Torstein har vekslet mellom mellomvekt, tungvekt og sumo. Langs en av disse kanalene og uten en sjel å se fant plutselig fluevektdeltakeren ut at hun skulle bremse kraftig ned. Tungvekteren som satt fordypet i sin google kartassistent brast inn i den lille stakkaren. Kollisjonen ble forholdsvis voldsom, noe som resulterte i en del blod og blåmerker.

Vi kom oss omsider fram til kanalbyen Hesselt og besøkte byens indiske restaurant. En fin belønning for en fin og smertefull dag.

Til slutt må vi si at menneskene i Benelandene har gjort et svært godt inntrykk på oss. Behjelpelige og hyggelige. I dag var det til og med en mopedist som snudde og kjørte etter oss for å fortelle oss den rette veien. Så gjenstår det å se om det siste av Beneluxlandene er like turistvennlig. Vi har troen!

Torsteins legg etter sammenstøtet.

Dag 3:

Hesselt – Sougne Remouchamps 67km

Dagen startet med at vi fikk straffen for indiabesøket kvelden i forveien. De sykkelutfordrede magene våre sa klart ifra, så avreisen fra hotellet ble utsatt en liten time. Da vi først kom av gårde, gikk alt fint fram til Liege. Torstein har tidligere gått på rulleskøyter her og hadde derfor advart mot ruglete underlag. Liege fornektet seg ikke. Det var brostein overalt og venndølen nærmest hylte ut sin frustrasjon. Vi tar det for gitt at hun på grunn av dette har et hakk mer vibrato på stemmen når hun entrer scenen i Cirkus Arredondo i Kilden til høsten.

På vei ut av Liege ble vi møtt av alt regnet som Belgia har spart til oss denne våren. ALT kom på en gang, samtidig som oppoverbakkene ikke ville gi seg. Premien denne dagen kom i form av et boblebad, hvitvin og en snasen salat.

Også i morgen er det ventet mye regn, så ambisjonene er små, men sykkelgleden er fortsatt stor 🙂

Urovekkende mange “dagenderpå”-parkeringer i Belgia for tiden.