Han ble nesten 92 år. I over 30 år – fra 1959 til han vendte hjem til barndomsbyen tidlig på 1990-tallet – var han lærer, og etter hvert professor, i skandinavisk litteratur ved University of Madison, Wisconsin. Rett før han reiste til USA, hadde han kommet over 70 ukjente Hamsun-brev. Dette ble starten på et livslangt prosjekt, der det ble et mål for ham å samle inn alt han kunne komme over i inn- og utland av Hamsun-korrespondanse.

Resultatet kom i bokform etter at han var blitt pensjonist: Knut Hamsuns brev i seks voluminøse bind, utgitt på Gyldendal i årene 1994-2000. Flere brev dukket opp i utgivelsesperioden, og i 2001 kom et supplementsbind. Bokserien med Hamsun-brev er en gullgruve både for forskere og allment litteraturinteresserte.

Utover dette var Harald en dyktig formidler – både som foredragsholder og som forfatter av en rekke artikler, særlig relatert til Hamsun og norsk-amerikansk kultur. I den sammenheng må også boka «Hamsun og Amerika» (1969) nevnes.

Jeg traff Harald i flere sammenhenger. I forbindelse med Hamsun-jubileet i 2009 hadde jeg en del av stillingen min ved UIA knyttet til prosjektet «Dikternes by» i Grimstad – med særlig ansvar for det litteraturfaglige innholdet i tilknytning til jubileet. Det ble bestemt at det skulle utgis en artikkelsamling i den anledning, og en redaksjon måtte etableres. Jeg kontaktet umiddelbart Harald, som ble med i redaksjonen sammen med Ola Veigaard (leder av Hamsunselskapets Grimstad-avdeling) og undertegnede.

Samtidig viste det seg at det også var andre i regionen som planla en liknende artikkelsamling. Primus motor der var Agderpostens sjefredaktør, Stein Gauslaa. Det endte med at vi slo våre pjalter sammen – og boka «Hamsun på Sørlandet» ble utgitt på Bokbyen forlag sommeren 2009 med Stein Gauslaa som hovedredaktør og med Harald S. Næss, Ola Veigaard og undertegnede som redaksjonsmedlemmer.

I denne boka finnes det en fin, liten tekst av Harald med tittelen «Personen Kamma i Knut Hamsuns Mysterier», samt en lengre artikkel om Knut Hamsuns barn, basert på brevene.

Pussig – og ikke så lite vemodig – å tenke på at nå er jeg den eneste av den nevnte bokas redaksjonsmedlemmer som er i live. Ola Veigaard gikk bort i 2010, Stein Gauslaa for en måned siden – og nå Harald S. Næss.

Kjære Harald – hvil i fred, du gode mann.

Harald S. Næss bisettes fredag 10. februar kl. 13 i Oddernes kapell. Minnestund i Lund kirke etterpå.

Minneordet er skrevet av Oddbjørn Johannessen (61), Kristiansand-bosatt amanuensis ved UiA og tidligere litteraturkritiker i Fædrelandsvennen