Et problem ved dette, er at vi er i ferd med å få en parallell nyhetsvirkelighet basert på “virale sannheter”. Et par eksempler: Selv presumptivt seriøse norske og internasjonale medier formidlet budskap av typen «1000 flyktninger/muslimer voldtok kvinner i Köln på nyttårsaften». Fasiten ble til slutt langt nærmere hva man kjapt kunne google seg til i tyske medier like etter hendelsen: Det var selvsagt ikke 1000 overgripere, det var en mindre gruppe som trakasserte og begikk lommetyverier, de fleste tilhørte gjengmiljøet rundt jernbanestasjonen. Men inntrykket som består, den “virale sannheten”, er “muslimske masseovergrep”.
I rapportene fra det borgerkrigsrammede Sverige (også nå i en fersk NRK-reportasje) henvises det hele tiden til en gammel rapport fra 2014 om “55 no go-zones i Sverige”, men denne er for lengst diskreditert: Politiet har aldri snakket om “no go-zones”, men om områder der politiet “opplever problemer med lokale kriminelle nettverk som har negativ påvirkning på lokalsamfunnet”, men dette er “løst sammansatte nettverk” med “lav strategisk kapasitet”.
Det sies mye om “svenske tilstander”, men går man påstandene etter i sømmene, eller snakker med en svenske, viser det seg altså at ikke alt er etterrettelig. Og man ser aldri referert det følgende: Andelen svensker som kjenner seg trygge har økt med seks prosentenheter siden målingene begynte i 2006.
Tillater man seg å nevne noe av dette, får man kritikk for å være apologetisk eller naiv. Nei. Straff gjerningsmennene i Köln hardt, men ikke døm 1000 “berusede muslimer” (allerede der burde vel den røde lampen ha blinket i redaksjonene) kollektivt. Og vær obs. på problemer med kriminelle miljøer (om de nå er østeuropeiske, “muslimske” eller motorsykkelgjenger), men ikke gi inntrykk av at Sverige er et “tapt land”.
Husk at også Grønland i Oslo så sent som i januar ble påstått å være en “no go-zone” og at hele Oslo var “oppgitt av politiet”. Dette politisk motiverte sprøytet ble raskt dementert av politiet (og vi som faktisk tilbringer mye tid på Grønland visste selvsagt hele tiden at det var en løgn). Men googler man nå “no go-zones in Europe”, dukker Oslo opp. Den åpenbare løgnen har blitt en viral sannhet.
Man må selvsagt påpeke reelle problemer, men da er det ikke konstruktivt å ta utgangspunkt i en fiksjon, for eksempel ved å løsrive enkelthendelser fra konteksten og gjøre dem til representative, eller på andre måter forvrenge virkeligheten. Det er ikke borgerkrig i Sverige, men dette er også i ferd med å bli en viral sannhet.
Sitat Johan Norberg i denne Metro-artikkelen: “Problem med löst sammansatta kriminella nätverk i 55 områden beskrivs mindre än ett år senare som att det råder sharia i dessa områden. Så fungerar viskleken när vi nu skrämmer upp varandra med vad ”en kompis kompis” har delat om invandring och muslimer. I en sådan tid måste vi alla bli viralgranskare i stället för att tanklöst dela vidare.”
Erik Honoré (født 11. 12. 1966) er musiker og co-kunstnerisk leder for Punkt-festivalen i Kristiansand. Han har samarbeidet med musikere som David Sylvian, Jan Bang, Jon Hassell, Brian Eno/Peter Schwalm, Nils Petter Molvær, Sidsel Endresen og Velvet Belly, og gitt ut soloplata “Heliographs” og duoalbum sammen med Greta Aagre og Jan Bang. Han har også skrevet tre romaner publisert av Gyldendal, og skrevet film- og teatermusikk.