Livet kan være vanskelig. Det skjer mye; noe er bra og annet er dårlig. Uansett lærer man noe nytt hver dag og blir forhåpentligvis sterkere.

Jeg blogger i flere arabiske aviser, og jeg har også skrevet her i Lokalkulturen flere ganger. Noen skrev negativt om hijaben min, viste meg ikke respekt, og mange flyktninger beskyldte meg for hykleri, fordi jeg var ærlig om følelsene mine da jeg skrev mitt forrige innlegg.

Men alt er likevel bra med meg, fordi jeg tenker positivt. Jeg har lært å se glasset som halvfullt, ikke som halvtomt. Jeg har lært at jeg er heldig, fordi i denne verden finnes det mange syke mennesker, mens er jeg frisk. Mange er sultne , mens jeg er mett. Mange lever med krig, mens jeg lever med fred.

Jeg har tidligere levd med krig i to år, og jeg har sett veldig mange triste ting. Det har gjort meg sterkere, og jeg lar ikke negative ord påvirke meg, Jeg har lovet himmelen at jeg skal skrive. Jeg vil skrive for det sultne barnet. Jeg vil skrive for den skremte jenta. Jeg vil skrive for moren som gråter. eg vil skrive for den flotte norske mekanikeren som sa til meg: «Dine artikler er fine, bare skriv mer».

Jeg vil skrive til det regner fra himmelen. Inntil barnet er mett, Inntil moren er stille. Inntil jenta er komfortabel. Og for å gi et håp til den mannen som sa til meg: «Skriv».

Denne pennen skal ikke stoppe, og denne hjernen vil ikke slutte å tenke positivt. Dette livet er veldig kort, disse dagene går fort.

Jeg har skrevet et dikt også om dette:

Livet er kort

Dagene går fort

Og jeg bor her

Mett er jeg

Jeg gruer meg ikke

Jeg har mat og klær

Jeg tenker på krig og fred

Jeg tenker på dette sted

Jeg tenker på barna

Som livet går ned

I vårt liv, er det de voksne som bestemmer

Men i vårt liv, er det vi som betaler

Jeg vil rope høyt:

Barna der her ikke tøy

Jeg vil si høyt:

De mistet livet

De skal bli i arkivet

Og livet er veldig kort

Og disse dagene går fort