Dag 16:
Strasbourg – Basel – 135km
gjorde tydeligvis godt, så den neste dagen fosset vi fram. Vi fulgte Rhinens kanaler og lot oss sjarmere av de mange fiskerfamiliene som skulle innkassere søndagsmiddagen. På en sykkeltur som dette får kroppen brynt seg og magen blir ofte litt forvirret. Etter rundt 10 mil kom vi til en kebabsjappe hvor en sliten Maria la hodet sitt på bordet og sovnet. Brått våknet hun og spurte ”prompet du nå igjen?” Hun hadde så til de grader rett. Til mitt forsvar: Jeg trodde ikke sovende mennesker kunne kjenne lukt!
Omsider ankom vi Basel og sjekket inn på misjonshotellet. Alt var fint og innbydende, men et skilt i heisen vekket vår oppmerksomhet. De solgte nemlig en drink i resepsjonen, kun én drink. Sex on the beach til 160 NOK. Det skal vel noe til om de gjør det samme i Sarons Dal denne sommeren, selv om det kunne gitt gode penger i misjonskassa til Edvardsen…
Dag 17:
Basel – Sursee 85km
Det var en tung morgen, men vi våknet litt til liv da vi leste at dagens mål, Sursee, lå bare rundt 100 meter høyere enn Basel. Vi så for oss en lat etappe og svingte innom et bakeri for en enkel frokost. Et par baguetter, juice, to kaffekopper og 400 kroner senere måtte vi bare konstatere at Sveits er dyrt! Maria vurderte å kjøpe is, men lot være da hun så prisen. Likevel fablet hun om isen de neste kilometerene.
Det gikk slakt oppover et par mil inntil Torstein og hans Google-kartassistent fant ut at det var på tide med en snarvei. Dette var starten på et hinsides motbakkemareritt. Det føltes som Byklebakkene x4. Da smaken av svette og blod var på sitt verste, og vi såvidt begynte å se toppen av bakken skjedde det forunderlige. På en grusvei midt inni skogen, stod det parkert en isbil. Attpåtil huset den en hyggelig sjåfør som tilbydde de stakkars syklistene en is hver. Ingen av oss trodde is kunne smake så godt!
Dagen ble avsluttet med at Maria ga ettertrykkelig beskjed om at det hadde vært altfor mye fotballtitting på kveldene og at nå fikk det være nok. En time senere stod den samme Maria og brølte, heiet og veivet med armene da Island satte England på plass.
Dag 18:
Sursee – Altdorf 76km
04:45 hvisket Maria ”Torstein, er du våken?” Det var han selvfølgelig ikke, men det var hun, så da gikk det ikke mange minutter før vi igjen satt på jernhesten. Vi hadde en deilig og dyr lunsj i Luzern før vi fortsatte mot dagens endestopp, byen hvor Willhelm Tell skjøt eplet av hodet til sønnen. Altdorf er siste depot før alpene reiser seg for alvor, og det var vel først i dag vi innså akkurat dette. De snøbelagte og ubeskrivelig vakre fjellene virker ganske skremmende for en syklist.
Når dette skrives, ligger vi til lading på hotellet og psyker oss opp. I morgen skal vi opp på 2000 meter høyde. Vekkerklokken står på klokka 04, slik at vi kan starte fjellklatringen i soloppgangen. Nå er det ingen vei tilbake.
Vi sykler i Napoleons fotspor!
Her ser du en video av Marias tanker før Alpene-ekspedisjonen: