Du kaster en stein ut i et tjern. Idet den bryter gjennom overflaten, skaper den ringer i vannspeilet som får blad og frø og støv som ligger på overflaten til å bevege seg. Steinen synker til bunns og får alger og bunnfall til å røre på seg. Kanskje den skremmer en liten fisk som svømmer av gårde og virvler opp noe et annet sted. Så blir steinen liggende der, og bunnen i tjernet er forandret, selv om alt roer seg og steinen dekkes av slam. Hver eneste lille stein skaper denne virkningen. Hver eneste lille stein gjør noe med tjernet.
Ord er som stein i et tjern. Det er det den italienske forfatteren Gianni Rodari ville frem til med dette bildet. Hvert eneste ord treffer oss, sprer sine ringer i bevisstheten vår. Ordene blir værende i oss. De vekker oss, skaper oss og forandrer oss. På godt og vondt. Det er ikke likegyldig hva du sier. Det er ikke det samme hvordan du formulerer deg. Ord betyr noe. Det er gjennom ordene vi opplever og forstår verden.
Når verdens sinte, hvite, gamle maktmenn står på talerstoler og kaller folk rasister, terrorister, nazister, så gjør det noe med oss. Det gjør noe med verden. Det skaper mistenksomhet og hat og kulde. Når folk sitter ved tastaturene sine og sprer hatefulle ord i vår elektroniske verden, så skaper det hat. Når vi slenger med leppa til hverandre og så, henslengt, føyer til; ”bare tulla!” så har det skjedd. Steinen har brutt overflaten. Den ligger der på bunnen. For alltid. En skjev kommentar kan få et menneske til å huske deg som en ubehagelig bølle, så lenge det mennesket kan huske. Selv om du kanskje ikke mente det sånn. Selv om du ”bare tulla.”
Når russen gauler sanger om å nedverdige medruss og om overgrep på 13 år gamle jenter, så gjør det noe med både dem og oss. Og hva gjør det med dem som selger slike ord? I skrivende stund har det dukket opp en sak som jeg vil huske. To av dem som har tjent skitne penger på å spre diskriminerende slibrigheter i norske russebusser ble invitert av Stine Sofies stiftelse. De takket ja. De reiste til Sørlandet. Der fikk de vite hvor stort problem seksuelle overgrep er. De skjønte at de kunne bidra til elendigheten. Eller la være. ”Vi har ikke fått kjeft,” kommenterte de til avisene. ”Vi har lært.”
Ord er viktige. Det er viktig å være nøye med hva du sier! Men det er også viktig å være nøye med hvordan du møter og mottar og responderer på de ordene du ikke vil ha. Det er bedre med kunnskap og dialog, enn flere av de samme ordene. Det som føles som berettiget harme, gjør ofte vondt verre. Folk har skjelt og smelt på de to russelåtguttene. Stine Sofies stiftelse møtte dem. Lærte dem. Forandret dem.
Her er et viktig ord på sin plass: Takk!
Hilde Eskild er forteller, forfatter og lærer, er født i 1965 og bor i Lillesand. Hun har gitt ut flere bøker om muntlig fortelling, barnebøker og dokumentarbok. I 2014 ble hun norgesmester i litteraturformidling.
Les også av Hilde Eskild: