Verdens største tv-messe er hver oktober i Cannes. I år kom over 9000 selgere fra hele verden for å selge TV-serier til 4800 kringkastere. Kjente skuespillere fra Game of Thrones og andre store TV-serier ruslet rundt på croisetten. Det var 976 barne-tv programmer i katalogen og to av dem var mine. Mitt mål var å selge tv-serien Elleville Elfrid og kortfilmen Bendik og Monsteret til internasjonale tv kanaler.

Store mediekonglomerater, som Disney, Warner og Dreamworks, var konkurransen. Nøkkelen til barne-tv-suksess var cross-media, det å være tilgjengelig på alle plattformer med tilhørende spill og leketøy. Det er leketøybransjen som finansierer de fleste barne-tv seriene. Alt er markedsstyrt.

Jeg hadde avtalt møter med kringkastere og potensielle samarbeidspartnere. Første dag begynte bra. Møtene var raske, effektive og overfladiske. Alle viste seg fra sin beste side, det var nesten som speed-dating. Optimismen for årets messe var stor. Det ble skålt i champagne. Her skulle det selges.

Så skjedde det noe som forandret hele messen. Det var selvfølgelig noen mørke skyer på horisonten, men ingen var særlig bekymret.

Vi satt en del kollegaer på en marokkansk restaurant i nærheten av gamle byen for å dele erfaringer og skryte av egne bragder denne første kvelden. Latteren satt løst og maten smakte godt, men så begynte det å regne.

En stor høststorm skyllet inn over rivieraen. Regnet økte i intensitet. Vi ble usikre på hvordan vi skulle komme oss tilbake til hotellene våre. Gatene ble liggende under vann, biler ble dratt med vannmassene og endte oppå hverandre. Skadene var enorme. Latteren forsvant.

Morgenen etter stormen spaserte jeg til TV-messen. Plutselig så jeg en død mann, skylt opp på stranden. Det påtatte selgersmilet mitt forsvant. Plutselig ble det å selge barne-tv veldig banalt. For første gang på denne messen hadde vi ordentlige samtaler med det som tidligere bare hadde vært overfladiske kollegaer. Vi snakket sammen om livet, om følelsene og døden. Mellom store glorete plakater for nye TV-serier og enorme ødeleggelser, kjente jeg et ønske vokse om at dette kanskje kunne bli et veiskille. Jeg tenkte at nå var det på tide å lage noe mer enn lett markedsstyrt underholdning.

Det er to bilder som har brent seg evig fast i mitt indre denne høsten. Det ene er fotografiet av en død tre år gammel syrisk flyktning og det andre er denne døde mannen på stranden i Cannes. La oss heve oss over enkle tv-serier, som skal få oss til å glemme hverdagen. Barne-tv skal mer enn å selge leketøy. Livet er for kort til at vi ikke lager tv-underholdning som tar livet på alvor. Livet er for kort til at vi ikke ser våre medmennesker. Vi har alle et ansvar, spesielt vi som jobber med media.

Frank Mosvold (50) er oppvokst i Kristiansand. 19 år gammel dro han til USA for å studere økonomi. Han jobbet som skipsmegler i New York og London i fire år, før han slo helt om og dro til Hollywood for å studere film. Han er film- og tv-produsent og har skapt populære animerte tv-serier, som Hubert og Elleville Elfrid.