At alt handler om valg, og hvilke situasjoner vi er i. Vi stiller oss hele tiden spørsmålene hvorfor, og min jobb er å forsvare karakteren. Det er krevende å tørre hver gang. Det er mye tvil i arbeidet mitt. Marie Blokhus sa nylig at det er viktig å sette til side egoet og behovet for bekreftelse.
Jeg elsker å jobbe med mennesker og ta fatt på nye prosjekter. Så hvis jeg ikke skulle ha jobbet som skuespiller, så måtte det nok ha vært innenfor noe som ikke innebar en rutine hvor jeg ble sittende på ett sted dag ut og dag inn. Jeg tok bedriftsøkonomi på videregående, og regnskapshjertet banker litt når jeg tar fatt på likningen hvert år. I de siste årene har jeg tenkt mye på at det må være skjønt å ha et meningsfylt arbeid, hvor du gjør noe godt for andre. Skuespilleryrket kan fort bli veldig selvbevisst og en kan bli lei av hele tiden å bruke seg selv og være produktet. At karriere og person er så tett knyttet sammen. Da er det fristende å tenke at en kan jobbe med noe med fokus på andre enn seg selv. Jeg har dyp respekt for Leger uten grenser, Amnesty og mennesker som vier livet sitt til å kjempe for rettigheter.
En av grunnene til at jeg flyttet tilbake til Agder var at vår region er like viktig som de andre i Norge. Da stusset jeg på at jeg vokste opp uten et regionteater. Etter seks år i Tromsø ved Hålogaland Teater, hvor folk tok det som en selvfølge at teatret var en viktig del av identiteten til nordlendinger, så ville jeg være med å utvide scenekunstmiljøet her i landsdelen jeg er så glad i. Miljøet her er lite, med flotte, sterke kunstnere som har egenart og uttrykk.
Med Kilden Teater- og Konserthus har vi endelig fått en unik mulighet til å få et bærekraftig profesjonelt miljø med stor produksjon. Den muligheten må ivaretas og benyttes. Mitt ønske er at innbyggerne i Agder har like stort eierskap og forhold til at teatret er der som en levende del av vår identitet, som til Start. Det innebærer også at premissene og midlene må legges til rette for at folk kan jobbe og leve her.
For en måneds tid siden spilte jeg forestillingen “THERE” av Jo Strømgren Kompani på Gamle Scene ved Trøndelag Teater. Det er et av mine største øyeblikk. For 14 år siden, da jeg utdannet meg som skuespiller i England, loket jeg rundt og lette etter mitt eget uttrykk, forsøkte å finne stykker og regissører som tente meg. Så kom jeg over et videoklipp av Strømgren, hvor tre menn i dress bar en trekasse midt på scenen. De banket på den. Ut falt et blad. Så datt en fyr ut, som ble liggende helt frossen på scenen. Det ble et vendepunkt for meg som skuespiller, og for et halvt år siden begynte vi prøvene for å gjenoppta forstillingen med et nytt cast. Det ble tre intense uker hvor jeg knapt klarte å bevege nakken. Til slutt var det jeg som ble banket ut av kassen.
Nå har jeg vært drøyt to uker i Los Angeles ved det prestisjefylte Ivana Chubbuck Studio for å få personlig instruksjon, jobbe med teknikken og bli kjent med arbeidsforholdene her. Det er inspirerende og lærerikt å møte og fordype seg i disse rådyktige skuespillerne fra hele verden. Det er så hyggelig og verdifullt å være omgitt av så mange kolleger som er så glødende generøse og oppbyggende.
Etter å ha jobbet på åremål ved institusjonsteatre siden 2005, ble jeg frilanser ved nyttår. Det betyr at jeg ikke er tilknyttet et teater, men jobber over hele verden. Året begynte med at jeg gjestet Nord-Trøndelag Teater med forestillingen “Tsjernobylfortellinger”. Denne uken har jeg hatt mine tre første prøver på monlogen “A thing of beauty” som jeg skal spille i Belgia i juni med Bunnyhead Prodctions, og neste uke er jeg på Dramatikkens Hus og har manus workshop sammen med regissør Jon Tombre og dramatiker Toril Solvang. Vi jobber med en forestilling jeg har holdt på med siden 2009 om barn mot vold. Jeg føler endelig at vi klarer å åpne opp tematikken, og jeg gleder meg til fortsettelsen. I livet mitt søker jeg etter de gode møtene, der jeg tør å være meg selv og bli ordentlig kjent med dem jeg er sammen med. Jeg er på mange måter en historie-junkie. Jeg elsker godt fortalte historier, og jeg har enorm respekt for skuespillere og andre som får til å uttrykke de mest nakne, sanne øyeblikkene.
Jørn-Bjørn Fuller-Gee (34) ble født i Cape Town, Sør-Afrika og vokste opp i Arendal. Etter endt skuespillerutdannelse ved LIPA har han jobbet ved teatre i England, turnert 15 land, vært ansatt ved flere teater i Norge, i skuespillerensemblet ved Hålogaland Teater (2005-2011) og Agder Teater Kilden fra 2011, medvirket i flere spillefilmer, kortfilmer, DAG, Lillyhammer og ved Dansens Hus og Den Norske Opera. Han leder produksjonsselskapet ‘Latterlig Lidenskap’ og er en del av Jo Strømgren Kompani.