Vi takker for utfordringen fra Crosslight i Lokalkulturens retro-stafett, og gir deg her vår historie.

Puddelrockere og heavyband i hopetall

Høsten 1987 ble bandet satt sammen av folk som hadde spilt litt sammen før og noen nye innflyttede kristiansandere. Det var Frank Fjellvang (bass), Sven Egil Sund (gitar), Rune Pedersen (trommer), Per Gunnar Stølen (vokal), Harald Eikeland (gitar) og Tom Georg Rødland (tangenter). Alle hadde spilt i ulike sjangere og band før, men vi hadde alle en dragning mot countryrock.

Øvelsene ble i starten holdt i kjelleren på Oddemarka skole, hvor det krydde av puddelrockere og heavyband som også hadde øvingslokale her. Det krevde baller å satse på countryrock og det ble jo en del fnysing fra funk- og jazzmusikerne i byen da det ble klart at vi skulle satse på en slags outlaw country.

Men vi hadde tro på dette og da vi hadde vår første opptreden i Vennesla samfunnshus i februar 1988, skjønte vi at publikum likte det de hørte. I tillegg til en del coverlåter av amerikanske band begynte medlemmene i bandet selv å produsere låt- og tekstmateriale som vi i fellesskap arrangerte og lagde til en sound som skulle bli vår egen. Per Gunnars flotte countrystemme, koringen til Frank, gitaren til Sven Egil samt Haralds innlevelse på scenen gjorde at folk i Agder begynte å legge merke til dette bandet, vi fikk spillejobber i hele distriktet, langs hele kysten og ikke minst på bygdene i indre Agder.

Spilte for 5000 tilskuere

Mye av motivasjonen til bandet kom fra et ønske om å være et kristent band med et klart budskap. Konsertene ble brukt til å fortelle om vår tro og det var mange som sier at det var en av identitetene til bandet. I tillegg var det en identitet som ble ansett som litt rufsete og tøft image, med mye dongeri og sigaretter. Første året hadde vi 14 konserter på Sørlandet, antallet bare økte for hvert år, og til sammen hadde bandet godt over 100 konserter mellom Telemark og Rogaland i perioden 1987 til 1993.

Vi spilte på avsidesliggende grendehus og idrettshaller, på rockeklubber, Valle Motell, Kristiansand Fengsel, Agder Teater, Caledonien Hall, kirker og bedehus. Konsertene på Skjærgårdsgospel i Kragerø og Sommergospel på Karmøy er eksempler på de best besøkte med over 5000 tusen publikummere.

Vi hadde i denne perioden knyttet til oss Kristiansand Lyd med tekniker Bjørn Tvedt som betydde mye for bandet. Han var en enorm støtte og hjelp, i tillegg hadde Bjørn det rocke-imaget vi trengte og han banet ofte vei. En gang skulle vi spille i IMI kirken i Stavanger. Da et lokalt fisefint funkjazz band brukte litt lang tid og var vel omstendelige på soundchecken, kom det så befriende fra Bjørn over PA-anlegget: “Men herregud, dere er jo bare et oppvarmingsband! Bli nå ferdige!”

NRK Sørlandstoppen-rekord

Etter mye press fra en voksende gruppe fans gikk vi i Sela Studio våren 1990 for å lage innspillingen «Going to The Promised Land». Innspilling og distribusjon ble dekket av plateselskapet Sela. Det var en spennende tid som medførte flere spillejobber. Det ble mye radiospilling og det ble satt ny rekord på NRK Sørlandstoppen med antall stemmer. Ting begynte å ta av og vi begynte å få tilbud om nye kontrakter og management. Vi turnerte mye i denne perioden og solgte godt med kassetter. Media hadde begynte å legge merke til oss og kassetten gjorde at vi ble spilt mye på nærradio i hele distriktet.

Men kunne vi ta steget videre? De fleste var begynt å etablere seg med familie og nye jobber, samtidig kom det stadig til uenighet om planer videre og forventninger. Vi beholdt vennskapene mellom bandmedlemmene, men livet tok etter hvert andre endringer som krevde sitt. Kanskje begynte vi å skjønne at vi hadde vært med på oppturen og tross alt gjort det som var mulig å oppnå. Noen ville fortsette, mens andre valgte å gå nye veier. Avskjedskonserten ble holdt lille nyttårsaften 1993, i Vennesla samfunnshus. Ringen var sluttet. Tom Georg reiste til Østlandet og startet bandet «Feeding the Horses». Harald reiste til Katmandu i ti år der han også spilte inn en solo-CD. Rune og Sven Egil spilte en periode i danseband. Per Gunnar og Frank fortsatte samarbeidet frem til 2009 under navnet Stølen/Fjellvang Band, etterhvert PG & Frank, som lagde tre CD-innspillinger i denne perioden.

Musikkinteressen lever

Vi sitter her og mimrer, ser gjennom avisutklipp og hører på gamle demoer. Vi var heldige som fikk være med på dette og ser tilbake på en god tid. Men livet går videre og mange av oss er også i dag involvert i musikk. Frank Fjellvang har sitt eget band i dag som heter The Last City Ramblers, Per Gunnar har satset på en solokarriere, Harald Eikeland driver bandene «Kortreist Økumenisk Bluegrassband» og reggeabandet «Small Pockets of Resistance, Tom Georg er organist og musiker på heltid.

Bandet PG Stølen & the Riders of Good News er historien om godt vennskap, spilleglede og ønske om å formidle et budskap gjennom musikk. Etter avskjeden i 1993 har vi kun spilt sammen én gang på en 50-årsdag og det var nok for aller siste gang. Let sleepin dogs lie, yesterday is yesterday. La minnene være der. Det var en fantastisk tid, med fantastiske folk, og den er over nå.

Vi oppfordrer et annet sørlandsband fra 80-90-tallet til å fortelle sin historie, et band vi delte scene med flere ganger og som også hadde et navn på Sørlandet på denne tiden. Royal Squad fra Arendal, hvor ble det av dere? Hva skjedde, Peter Halltorp?