Jeg hadde håpet på en nyoppsetning av Rune Belsviks dramatisering av Gabriel Scotts Jernbyrden, som jeg har vært med på annethvert år siden starten i 2009. I år hadde det vært spesielt hyggelig, siden det er hundre år siden romanen kom ut, men slik ble det ikke. Hva som gikk galt, vet jeg ingenting om, men Lillesand kommune har nok fått arrangørproblemer, uten at jeg vet hvilke. Synd, men sant. Jeg håper på en invitasjon i 2016!
Så nå skal jeg ikke tilbringe sommeren i skauen, men på bedehuset. Ikke sånn at jeg har tenkt å gjøre bot for mitt skjørlevnet og alle mine synder. Da måtte jeg nok ha tatt både høsten og vinteren til hjelp! Neida, jeg skal være med i to teaterstykker der handlingen er lagt til bedehuset. Først kommer Agder Teaters Skyfri himmel, en musikal basert på Bjørn Eidsvågs sanger, med manus av Olaug Nilssen. Bedehusmiljøet skal denne gang gjenskapes i Fjæreheia i Grimstad, et sted hvor det jo er særdeles høyt under taket, men vi skal få det til. Prøvene er i gang for lengst, og jeg mener at publikum har noe å glede seg til. Premieren er 7. juli.
Som om ikke dette var nok: I september skal jeg være med på Fellesbasaren. Denne gangen flyttes bedehuset til Kilden, det er ganske høyt under taket der også. Det dramatiske Selskab er produsent for forestillingen, som har gledet tusener over hele Sørlandet siden førsteoppsetningen i 1999. Det er første gang jeg er med og spiller, og jeg er spent. Forhåpentligvis glir jeg greit inn i miljøet. Fra min barndom har jeg med meg en mastergrad i vafler og vitnesbyrd.
Velkommen til sommer på bedehuset!
Ellers så spiller jeg litt Gabriel Scott, spesielt Pider Ros historier. Den fattiglusa har gitt meg mye glede.
27\. oktober skal jeg ha premiere på monologen De skinnende hvide seil av Vilhelm Krag, også dette på Kilden. Det kommer jeg tilbake til etter hvert. I mellomtiden, ha en finfin sommer, og glem nå ikke bedehuset!