I en artikkel i Daily Mailleser jeg om et “social service agency” (barneverntjeneste) i New Zealand som har laget en kampanje som omhandler klemming og barn. De oppfordrer foreldre til ikke å oppmuntre barn til å klemme og kysse slektninger fordi det kan sende feil signaler til barna om deres rett til å samtykke og bestemme over egen kropp.

Jula og andre spesielle anledninger er høytid for klemming. Vi har vel alle opplevd å måtte klemme ei gammel grandtante på et rynkete kinn og deretter fått et smask på kinnet av knallrøde lepper. Det var nok først og fremst bare flaut, og til tross for dette har vel samtlige av oss lært hvor grensene våre går i forhold til egen kropp og samtykke. Det er helt normalt for mange foreldre å be ungene klemme familie og slektninger når de ankommer et selskap eller når de drar. Og for mange barn er dette helt uproblematisk.

Klemming og nærhet er (heldigvis) en naturlig del av oppveksten for de fleste, en god måte å vise omsorg på, og det oppleves derfor ikke som unaturlig eller utrygt å vise slik atferd overfor andre. Men personlig synes jeg ikke det sømmer seg å be barna sine kysse andre, og særlig ikke på munnen.

Jeg kysser mine egne barn stadig vekk fordi jeg rett og slett ikke kan dy meg. De er bare så søte og små og jeg elsker dem så utrolig høyt. Jeg kan ikke kose og nusse nok på dem. Men jeg er mammaen deres, ikke en grandtante de ser et par ganger i året. De fleste av oss opplever et kyss som mye mer intimt enn en klem, og jeg mener at dette ikke er noe man skal oppfordre barna sine til å dele ut til andre om de ikke selv gjør det på eget initiativ.

Derimot synes jeg det er uproblematisk å oppfordre barna sine til å klemme slektninger, men om de ikke vil så er dette helt i orden. Da skal man ikke presse dem. De bestemmer selv over sin egen kropp og det er viktig at de lærer dette tidlig slik at de får sunne holdninger til at det er de som må samtykke til nærhet med andre. Dette er et svært viktig tema å snakke med barna om, særlig når de blir eldre.

Samtidig synes jeg denne kampanjen fort kan misforstås og tolkes som at klemming er en seksuell aktivitet, noe jeg personlig mener det absolutt ikke er. Likevel vil det dessverre være barn som forbinder klemming med overgrep og svik fra voksne.

Foreldre kjenner sine barn og vet om de håndterer nærhet eller ikke. Barn er utrolig forskjellige og noen vil oppleve klemming som vanskelig. Da er det foreldrenes ansvar å ikke presse dem til å vise slik nærhet overfor andre.

En annen kampanje de har gående er at foreldre ikke skal tvinge barna til å sitte i nissens fang. Dette er jeg helt enig i. I Norge har vi ikke noen årelang tradisjon der vi lar barna våre sette seg i fanget på en fremmed mann utkledd som en nisse på et og annet kjøpesenter. Altså, hvor skremmende kan ikke dette være for små barn! Her er det helt i orden at noen barn bare vil vinke til nissen eller gi en “high-five”.

Hva mener du?

Anette Moe (34) fra Øvrebø er tvillingmamma, jobber som sosionom, og har videreutdannelse innenfor human resources (HR). Hun debuterte som krimforfatter i 2009, og har utgitt tre kriminalromaner, Dødssynd, Skjebnens harde hånd og Tause ofre. Hun er opptatt av å synliggjøre mulige bakenforliggende årsaker til råskapen man møter i bøkene hennes. Hun blogger også på anettemoe.no.