Dagens modell kommer ikke fra psykologiens verden. Psykologer er introverte narsissister som begynner på studiet for å forstå drømmene sine, aldri kommer til bunns i den grunne gåten som utgjør dem selv og bruker resten av livet sitt på å skylde dette på deg og attpåtil krever betaling. Og skulle de komme frem til hva som er problemet ditt, så er det rett og slett at du hadde foreldre. Fuck det!

guide-til-hjernen-300x300

Dagens modell kommer fra en lingvist, eller nærmere bestemt en eks-lingvist, ved navn Richard Bandler. Bandler gjorde seg senere i livet bemerket som hypnotisør, som verdens fremste behandler av røykeslutt (mens han selv røykte), kokainavvenning (mens han selv brukte kokain), som elev av hypnotisøren Milton Erickson og som lærer for selvhjelpsguruen Tony Robbins. Han var også på et tidspunkt under etterforskning for å ha skutt kjærestens lesbiske elskerinne, og for å ha trukket en pistol mot enn pasient for å få ham til å slutte å røyke.

Bandler unnskyldte sistnevnte anklage med at pasienten faktisk hadde sluttet å røyke i etterkant (og i tillegg hadde sagt “kanskje jeg hadde sluttet å røyke, om du holdt en pistol mot hodet mitt”). Og førstnevnte, mer alvorlige anklagde avfeide han med at han aldri ville trengt å skyte noen – han kunne, som verdens fremste hypnotisør, ha hypnotisert vedkommende i stedet.

Første gang jeg så Bandler på scenen, gikk han på til Jimi Hendrix-musikk, spyttet vann på publikum, slo en fyr i brystet, og fikk en dame til å slutte å spise sjokolade ved å gi henne en brekningsrefleks hver gang hun ble eksponert for sjokolade. Og for å vise at han ikke var en bløffmaker, tilbød han henne deretter en bit. Hun kastet opp ved synet.

Richard Bandler (66) er er oppfinneren av nevrolingivstisk programmering. Foto: Foto: Skjermdump fra You Tube.

Bandler selv var bælfeit, fordi, som han sa, “jeg har ikke selvtillitsproblemer”. Lenge før dette, skrev han en av de beste bøkene jeg har lest om menneskesinnet: “The Structure of Magic”, som i sterk kontrast til tittelen faktisk er en akademisk avhandling – om språk.

Bandler var 23 år da han skrev boken, som vi skal komme til nå. Men var det en ting jeg lærte av Bandler, så var det å åpne med en interessant historie for å putte faglig relevant innhold i midten. Mer om dette i en senere artikkel.

I boken argumenterer Bandler for at all menneskelig erfaring går gjennom tre filtre før den lagres i hukommelsen – og går gjennom samme prosesss på vei ut.

De tre filtrene er:

\* Generalisering

\* Sletting

\* Forvrengning

Så. En måte å hindre at hjernen lagrer all informasjon på, er å generalisere. Solen har stått opp hver dag så langt, og hjernen konkluderer med at den alltid vil gjøre det. Virkeligheten er mer kompleks: solen står ikke opp, jorden roterer i bane rundt, en dag vil den eksplodere. Men for å unngå at du må dobbeltsjekke dette hver morgen, kan vi generalisere og si at solen står opp hver dag.

Sletting. Du trenger ikke huske – eller formidle all informasjon. Alle (generalisering) har en kompis som er skikkelig dårlig til å fortelle historier. En av grunnene til dette er at han (eller, Gud forby, hun) ikke vet hva som er relevant informasjon for å få frem et poeng, og derfor tar med alt for mye.

alt-er-vann-300x300

Du gikk forbi en skog på vei hit? Ok, skjønner!

Du gikk forbi 417 grantrær, 11 furu, en bjørk..? Ok, Rainman, jeg gleder meg til filmen om ditt liv kommer ut. Vent litt.

Den beste pizzaen du har hatt i hele ditt liv? Eller bare en veldig god pizza? Topp 10? Topp 100? Og holdt du virkelig på å sulte i hjel?

Hadde du en god dag, er det lett å si at den var helt topp. Hadde du en dårlig dag? Vel, da er det lett å si at dagen var “et helvete”, og det er insensitivt ovenfor de av oss som har opplevd Norwegians kundeservice og opplevd helvete på ordentlig.

For å oppsummere: for å spare hjernen for overbelastning når man lagrer minner, og for å spare lytteren for overbelastning når man gjenforteller en historie, så generaliserer, sletter og forvrenger man. Overflødig informasjon går bort, store ting blir større, små ting mindre – vi maler mentale karikaturer med språket vårt.

Hvorfor i helvete er dette relevant?

Generalisering er en overlevelsesmekanisme. Brenn deg på en plate, og du vet at alle stekeplater er potensielt farlige – du trenger ikke sjekke ut alle for å bekrefte dette.

Jeg spør igjen, hvorfor i helvete er dette relevant?

sletting-300x300

Overlevelsesmekanismen i hjernen kan også vende seg mot deg – en tidligere kjæreste har behandlet deg dårlig, og du assosierer kjærlighet med noe negativt og styrer unna forhold de neste 10 årene. Boom, takk, hjerne, din gamle satan.

Du ligger faktisk bak generaliseringsmekanismene i Windows 10, og det sier litt, heldigvis har du noen millioner år å utvikle deg på på deg før solen brenner ut. Det har for øvrig ikke du.

Man ser ikke verden slik den er – man ser verden slik man selv er. Dette er verdens mest provoserende stykke kjøleskapspoesi, aller mest fordi det er sant. Innholdet i hva du sier, avslører hvordan du er møblert mentalt. Jeg hadde en kollega som påstod at alle i bransjen var drittsekker. Jeg hadde en annen, i samme bransje, som påstod at de aller fleste var OK. Gjett hvem som var mest ålreit å snakke med!

Men, fordi jeg var i et kranglete humør den dagen jeg hørte førstnevnte si at alle var drittsekker – og fordi jeg mistenkte at det var overnevnte person som hadde fått meg i akkurat dette humøret, bestemte jeg meg den dagen for å utfordre generaliseringen.

forvrengning-300x300

Samtalen forløp omtrent sånn (med forbehold om at jeg har generalisert, slettet og forvrengt noe – for å få frem budskapet mitt).

– “ALLE i bransjen er drittsekker?”

– “Ja, eller det vil si, ikke alle – men i hvert fall halvparten”.

Ok, vi er nede i 50% allerede, tenkte jeg – og tok en råsjans på neste spørsmål.

– “Hvilken halvpart da?” undret jeg.

– “Primært damene”.

Jepp.

– “Alle damer?”

– “Nei, bare de bitchene i lederposisjoner”.

Yes, vi er nede fra 100% til kanskje 10%. Vi kjører videre. Vel vitende om at min kollega akkurat hadde vært i et møte, tok jeg mot til meg og satte inn nådestøtet.

– “Alle bitchene i lederposisjoner, eller..?”

– “Nei, det er stort sett én spesiell…”

Vel, min kollegas følelser var reelle – han følte at alle var mot ham. Det var så klart ikke tilfellet. Det viste seg at det var bare halvparten av alle mennesker – beklager, det var bare en person som var mot ham – og når dette ble avdekket, var følelsen lettere å håndtere, og det fucket ikke opp lunsjen min i like stor grad.

– “Har du tenkt på at hun oppfører seg slik, fordi hun kanskje liker deg?” sa jeg.

Min kollega fikk en tåre i øyekroken, og løp ned til togstasjonen – hvor lederkvinnen sto og ventet på ham. De omfavnet hverandre, det gikk i slowmotion og Coldplay begynte å spille – det var jævlig.

final-image

Selv gikk jeg inn i solnedgangen mens jeg røykte en cigarillo, for å løse problemer i neste by – det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Og paret? De levde lykkelige alle dager.

Poenget mitt – kognitiv økonomisering kan både være din venn og din fiende. Det er vanskelig å se generaliseringer og forvrengninger av virkeligheten hos seg selv, men påfallende lett hos andre, når du er klar over mekanismene.

Generaliseringer sprekker som troll i solen når de blir eksponert, og det som skjuler seg bak kan være mer interessant. Prøv selv, folk generaliserer hele tiden. Så du hva jeg gjorde der?

Takk for meg, dere har vært fantastiske!