Hei, og takk for sist. Fra jeg ble utdannet skuespiller i 2004 har jeg jobbet ved flere teatre i inn- og utland. Før jeg var med på å åpne Kilden var jeg ansatt ved Hålogaland Teater i Tromsø. Her var jeg en del av ensemblet fra 2005 til jeg flyttet til Kristiansand i november 2011.
Ved Hålogaland Teater snakket vi alltid om hva slags kunstnerisk profil teatret hadde, hvilke visjoner vi hadde og hvordan vi kunne være med på å påvirke dette. At betydningen av at publikum følte eierskap og tilhørighet var essensielt. Og at for å få dette til var teatret nødt til å ha en kjerne av skuespillere over lengre tid. Hvem skal ta tak i det hvis vi ønsker det slik her også? Publikum, hva ønsker dere? En tilstedeværelse, en fortsettelse?
Landsdelen vår har de senere årene hatt en flott utvikling med hensyn til arenaer for kultur og idrett. Kulturhus i begge Agderfylkene og med Kilden som flaggskip i nasjonal og internasjonal toppklasse. Vi har fått en kunstfaglig utdanning ved UiA, og vi har sett fremveksten av organisasjoner som SØRF, Sørnorsk filmsenter og andre, som bidrar til kompetanseutvikling på sine felt. Dette gir store muligheter for landsdelen.
Tradisjonelt har landsdelen vår hatt et rikt organisasjonsliv med mye amatørvirksomhet innen en rekke kunst og kulturformer. Kor, korps, kulturskole, dans, ballett, film, amatørteater osv. har vært en del av mange barn og unges oppvekstvilkår på Sørlandet. For ikke å glemme idretten. Mange talenter har vært fostret opp i Agderfylkene. Men slik jeg ser det er en av våre store utfordringer, hvis vi vil videreutvikle Sørlandet på kunst- og kulturfeltet, å sørge for bedre muligheter for profesjonelle kunst og kulturarbeidere i landsdelen. Det kommer også barn og unge til gode.
Kunst og kultur av høy kvalitet har en egenverdi. Skal vi utvikle moderne bo- og arbeidsregioner som tiltrekker seg unge mennesker, er et rikt kulturliv et konkurransefortrinn både for barn og voksne. Skal vi tenke regionutvikling og «landsdels-branding» er kvalitet nødvendig også når det gjelder regionens kulturtilbud.
Kvalitet og kompetansebygging er nødvendig hvis en vil være en attraktiv samarbeidspart for næringslivet. Det er like viktig hvis en vil sikre et godt barne- og ungdomstilbud. Samspill mellom profesjonelle kunst- og kulturutøvere og amatørmiljøene, gir grobunn for innovasjon og nyskapning. I slike miljøer utvikles kompetanse, ambisjon og motivasjon.
Et godt eksempel er Kilden teater- og konserthus, som jo favner både symfoniorkester, teater og opera, og i tillegg huser viktige kulturhusprosjekter som Kilden dialog, Senior Kilden og en rekke andre aktiviteter. Kilden er blitt et åpent hus, en storstue til glede for mange, også for dem som aldri trodde de ville komme til å gå der.
Tilbudet i Kilden er stort, men det er også stor forskjell på investeringen i den faglige kompetansebyggingen. For eksempel har Kristiansand Symfoniorkester 71 ansatte musikere, mens Agder Teater bare har én fast ansatt skuespiller. Til sammenligning har Hålogaland Teater i Tromsø åtte faste, og i Stavanger er det 19 skuespillere i ensemblet, i tillegg til åremålskontrakter. Hvorfor skal ikke Kristiansand klare det samme?
Så jeg stiller spørsmål til regionens politikere og styret ved Kilden: hva er den langsiktige planen for profesjonelle scenekunsteres arbeidsmuligheter i landsdelen? Når vi har blitt så store og gode, har vi ikke lyst til å skape et levende ensemble her? Hva tenker andre yrkesgrupper om at teatret er så begrenset?
På samme måte som musikerne har kjernekompetansen i et orkester, har skuespillerne kjernekompetansen i et teater. Kilden mangler i dag langt på vei et profesjonelt scenekunstmiljø som kan utvikle en egen profil på teatermiljøet. Hvis vi skal bygge kompetanse i regionen vår, må vi investere i fagkompetansen og gi yrkesmuligheter. Vi bygger ikke varige verdier med å utvikle bestiller-kompetanse og administrasjon. Vi kan få gode forestillinger på besøk. Men vi bygger hverken kompetanse i regionen, eller merkevare med det.
Dette trenger Sørlandet hvis vi skal utvikle kvalitet i scenekunsten og tilby publikum unike egenproduserte forestillinger. Det har avgjørende betydning dersom Kilden skal ta mål av seg til å konkurrere med de øvrige profesjonelle teaterscenene i landet vårt. En lavere ambisjon vil være et stort tap og nederlag for en landsdel som har investert så mye i å bygge en kulturell infrastruktur med praktbygg i internasjonal klasse.
Kjære publikum i Aust- og Vest-Agder, hva ønsker vi hvis vi kan bestemme? Skal vi gå sammen om det, eller skal vi la ting fare? Jeg lurer på hva slags identitet innbyggerne på Sørlandet ønsker at regionale kulturinstitusjoner, som for eksempel Kilden, skal ha?
Flere regioner har bygd identitet og merkevare rundt sine teatre og brukt dem aktivt i prosessen med å bygge landsdelsprofil. Teatrene har en kjerne faste skuespillere som samarbeidspartnere både for innleide skuespillere på åremål, på enkelt oppdrag, og for amatører i regionen. Hva betyr kontinuitet og langsiktige relasjoner for publikums forhold til teatret?
Som innbygger på Sørlandet betaler vi like mye skatt som i Rogaland og Nord-Norge. Jeg mener derfor at publikum i Agder har rett til et like bredt teatertilbud som i de andre byene. Det vil føre til flere forestillinger, mer aktivitet i det øvrige kulturtilbudet og en større tilstedeværelse. Jeg håper vi kan fortsette å styrke Sørlandet ved å ansette flere skuespillere og scenekunstnere på lengre kontrakter. Alternativet er i verste fall at vi tømmer landsdelen for en yrkesgruppe. Jeg ønsker å være en del av et ensemble som løfter kulturtilbudet i Kristiansand. Nå ligger vannet flatt. Hva skal til for å få det til å skumme?
PS! Les gjerne denne artikkelensom et eksempel på hva som gjøres riktig ved Trøndelag teater.
Jørn-Bjørn Fuller-Gee (35) ble født i Cape Town, Sør-Afrika og vokste opp i Arendal. Etter endt skuespillerutdannelse ved LIPA har han jobbet ved teatre i England, turnert 15 land, vært ansatt ved flere teater i Norge, i skuespillerensemblet ved Hålogaland Teater (2005-2011) og Agder Teater Kilden fra 2011, medvirket i flere spillefilmer, kortfilmer, DAG, Lillyhammer og ved Dansens Hus og Den Norske Opera. Han leder produksjonsselskapet ‘Latterlig Lidenskap’ og er en del av Jo Strømgren Kompani. Dette innlegget er skrevet på vegne av Krets Sør, Norsk Skuespillerforbund, der Fuller-Gee er tillitsvalgt.