Hvordan smaker en kvinne? Ikke ved å slikke på henne, men hvordan opplever en kvinne smak? Hun opplever nok ganske sikkert smak på samme måte som meg vil jeg tro. Og jeg er en herre.

Det finnes lesestoff som forsøker å få meg til å tro på at kvinner opplever smaker ulikt oss menn. Mine googlesøk returnerer meg med ulike svar, så de lærde strides tydeligvis. Jeg skal ikke banne på at det er usannhet, men jeg tror det er litt sant og litt ikke. Jeg bestrider det ihvertfall. Som bartender møter jeg på den sarte damen ganske ofte.

Ronny Haugeland, aka Bingokongen.

Damer kommer på bar med fintfølende sanseorgan og kan kun innta det letteste av lettdrikkelig lesk. Det være seg lys lys pils eller hvitvin. Hun som har blitt med mannen sin på pub og lar seg skremme av enhver motstand. Så er det de andre kvinnene jeg støter på, som liker kraftig humla IPA og tung stout. Som en enkel bartender blir det urettferdig mot kvinner med “mandig” smak å ta utgangspunkt i at ei dame kun liker noe nesten fraværende av smaker. Ikke unnskyld deg med å være kvinne som ikke tåler kraftigere kost. Jeg pleier å si, det finnes ikke kjønn, bare mennesketyper. Feminine og maskuline typer av begge kjønn.

Fordi du har gutta også, som tilbringer litt tid på pub. De godt voksne gutta, som beklager seg med at de trenger ei lys pils nå fordi de har drukket så meget tungt i hele dag. Eller at det er godt å starte med noe lett. Bare fordi du blir usikker på din egen seksualitet når øllen serveres i glass med stett trenger du ikke rope “Skakke ha sånn dameglass, nei!”. Det er ikke noe galt i å like ei pils til tross for hår på kassa.

Jeg skal ikke trekke likestilling inn i dette. Eller jo, det skal jeg.

Det er en hån mot kvinner med velutviklede smaksløker at damer gjør seg stakkarslig på deres kjønns vegne og sutrer seg til “skvip” på pub. Gutta blir sendt i baren for å be om “jentedrikk” eller “dameøl”, og som bartender skal man vite at det er synonymt med ei Corona eller hvitvin med isbiter. Ikke no’ galt med ei lys og lett pilsnerøl eller lignende. Jeg kan selv havne i situasjoner hvor den lyseste pils er mest forlokkende, så jeg dømmer ingen. Ingen grunn til å unnskylde seg, serru.

Jeg tror smaksløkene våre er kjønnsnøytrale og stusser bestandig over enkelte fruers frykt mot det som smaker litt. Kanskje som liten, hvor de var skjøre blomster og prinsesser som skulle passes på, og nå som godt voksne damer har de ingen interesse i å utsette sine sarte smaksorganer for noe nytt eller annerledes. Ikke vet jeg, men som sagt, i kjønnsdebattens ånd, dette er en hån mot kvinner som utfordrer nevnte organ.

Inni damehjernen: “Huff. Stakkars meg, jeg har blitt med på pub også tåler jeg knapt annet enn det som smaker aller aller minst av enhver smak til enhver tid. Det være seg kaffe, ost, vin eller øl. Det må smake ingenting”. Det der er individuelt, og ikke damete, si. Men må det kalles damete eller jentete?

Kvinner med velutviklede smaksløker, foren dere! Gå i tog og bekjemp at smakløst og kvinne er synonymt.

Ronny Haugeland (f. 1976) er for tiden kjent som Bingokongen, med bingo på utestedet BLÅ i Oslo på femte året og hver sommer på Cafe Generalen. Men det startet i Kristiansand. Født og oppvokst der, men nå bosatt i Oslo. Tegneserietegner som måtte få seg jobb og bli bartender fordi tegnejobben ikke lønnet seg. Noen veldig få kjenner ham også som vokalist i det forlengst glemte rockebandet Figur Flint.