BLOGG: Spørsmålet i tittelen kan være lett eller vanskelig å svare på, avhengig av kontekst. Ofte holder det med et navn. Sier du hva du driver med i tillegg, har folk gjerne godt på vei dannet seg en oppfatning av deg allerede.

Inntrykket et menneske gir utad har gjerne en viss sammenheng med hvordan det ser seg selv, og til hvilke elementer det knytter sin identitet.

Hvordan ønsker du å bli oppfattet? Hvem vil du være, og samsvarer det egentlig med hvem du faktisk er? En tydelig identitet utover navn og personnummer er ikke noe man blir født med eller får tildelt: Det er noe vi bruker årevis på å etablere. Noen kan lete et helt liv etter sin identitet, uten noensinne å føle at de faller på plass i seg selv.

Alle har vi mange ulike sider ved oss. Vi kaller dem gjerne styrker og svakheter, og vi lærer etter hvert hvilke kvaliteter vi ønsker å vise frem, og hvilke vi ikke er så stolte av. Omverdenen kan nemlig være ganske streng, og vi mennesker vil så fryktelig gjerne ha positiv bekreftelse. Det får vi når våre medmennesker – det være seg foreldre, venner, lærere eller andre – liker det vi gjør.

Så vi føler oss frem: Dere koser med meg når jeg er søt, er jeg søt nå? Dere imponeres og smiler når jeg er tøff, er jeg tøff nå? Dette? Hva med dette? Eller dette, liker dere det? Sånn prøver og feiler vi helt fra vår egen spede begynnelse. Vi speiler oss i andres øyne og foretar justeringer i forhold til parametre utenfor oss selv.

Er det da så rart, at mange av oss på et eller annet tidspunkt i livet plutselig står der og lurer på hvem vi egentlig er? Hva vi egentlig brenner for, hva vi egentlig vil, hvem og hva vi egentlig liker, og hvorfor? At vi spør oss selv hvordan livet ble som det ble, og om det virkelig er sånn det skal være?

Jeg synes ikke det er det minste rart. Jeg vil faktisk gå så langt som til å kalle det et sunnhetstegn. Et signal på våkenhet. Ifølge en etter hvert ganske allment kjent liste, er det spesielt én ting folk angrer på når de ligger for døden: At de ikke hadde mer mot til å leve det livet de selv ville, fremfor det livet andre forventet av dem.

Listen jeg referer til er utformet av australske Bronnie Ware, en forfatter og sykepleier som arbeidet i en årrekke med mennesker i siste fase av livet. ”Man angrer bare når det er for sent”, sa Stein Mehren en gang. Heldigvis er det aldri for sent å begynne å navigere etter indre landemerker. Men det er kanskje lurt å komme i gang først som sist – det kan jo fort ta litt tid å lokalisere dem.

Marte Wulff (35) er en artist, låtskriver og skribent fra Kristiansand, bosatt i Oslo. Hun har fire kritikerroste plateutgivelser – to engelskspråklige og to på norsk – samt en spellemannsnominasjon for debuten i 2006, bak seg. Sangene og stemmen hennes er hyppig brukt i ulike norske og utenlandske film og tv serier, og hun har flere radiohitter på samvittigheten. Ved siden av diverse ulike prosjekter innenfor musikk – og tekstarbeide, spiller Wulff for tiden inn sitt femte soloalbum.