Dag 7:

Perl – Merzig – 28km

Gud skrudde nok en gang på kranen og hadde vi sittet på sykkelsetet, hadde vi fått alt i knotten. Vi satt derfor ikke på jernhesten før klokka 17 og startet sykkeldagen med en tre kilometer lang brutal oppoverbakke. Slitne syklister nådde toppen og visste på det tidspunktet ikke at de neste drøye to milene skulle bli fantastiske. Det var slak utforbakke nesten hele veien til Merzig og ruten var en smal sykkelvei som fulgte parallelt med en liten syngende elv.

Vi valgte med vilje at etappen skulle være kort, siden vi var småbekymret for venndølens kne. På oppløpssiden til Merzig kom smertene snikende igjen, så da gjorde Torstein det han alltid gjør når en ny fysisk skavank banker på døren. Han ringer sin kamerat, Vinbjarts langrennslegende og ikke minst lege, Øystein Andersen. Maria ble satt på en fire dagers hestekur, men også anbefalt en hviledag.

Dag 8:

Fridag i Merzig – 0km

Endelig kom det en dag da vi ga blaffen i hva slags vær vår herre serverte. Vi spilte amerikaner, pugget tekster til Cirkus Arredondo-oppsetningen og ikke minst, vi dro på likørsmaking. Herlig fred, det gjorde susen.

Når vi reiser på denne måten, kommer vi i kontakt med masse hyggelige og nysgjerrige mennesker. Hvis vi hadde vært hunder, hadde vi daglig snust på titalls brunbelagte bakender. Heldigvis har vi mennesker en litt mer renslig måte å hilse på. Akkurat det setter vi begge stor pris på.

Gjensynet med Tyskland var så hyggelig som vi håpet. Vi digger dette landet!

Dag 9:

Merzig – Saarbrucken – 47km

begynte vi på den slake etappen mot Saarbrucken i et rolig tempo. De første milene danset ferskvannsballerinaen fra Eikelandsdalen på sykkelsetet og livet smilte, men da oppløpssiden nærmet seg kom det mørke skyer på smertehimmelen. Dritt! Der og da bestemte vi oss for å gå i fotsporene til a-ha og ikke minst Bettson-Riise. VI TAR EN PAUSE! Nå leier vi oss en bil, legger Marias bein høyt på dashbordet og kjører ut på et alternativt eventyr ”Cheese&Wine tasting adventure”.

Reiseglade Maria planlegger nye eventyr. Foto: Foto: Torstein Sødal.

For syklingens del har vi fortsatt god tro på at vi via hvile og hestekur kommer oss til Milano. Navnet hestekur, eller Merseburgformelen som den egentlig heter fra gammelhøytysk, går ut på at man synger besvergelser for å bidra til helbredelse. De neste dagene skal vi derfor synge oss friske!

Så er vi plutselig tilbake…

Les også:

Reisebrev 1:

Reisebrev 2:

Reisebrev 3: