Kan våre barn, kan jeg, tenkte jeg og festet de virtuelle brillene på meg. Vår datter Frida hadde nettopp fullført en hel berg-og-dalbane-tur uten å gjøre annet enn å vakle litt i de tøffeste svingene.
Jeg stilte meg opp med lett knekk i knærne og satte i gang. Først gikk det relativt greit, og jeg kom med gjennom seansen der flaggermus flyr midt i fleisen på meg. Men så: I det jeg skal suse rett ned, har jeg ikke sjansen til å holde meg oppreist. Resultatet er at jeg faller så lang jeg er og smeiser bakhodet i verandadøren.
Videoen ser du her, filmet av vår datter Frida (høy lyd anbefales!):
Det gjorde rimelig vondt, og min kjære datter og mann måtte selvsagt le seg ferdig før de hjalp meg opp. Men det kan jeg leve med. Jeg digger at dette ble filmet, og har ledd masse av det selv allerede, selv om smertene i bakhodet fortsatt er til stede (men heldigvis på retur).
Neste gang jeg prøver Virtual Reality-brillene, skal jeg sørge for å ha en sofa i nærheten å falle ned i.