Jeg klarer ikke visualisere 11 millioner mennesker på flukt. Det er et ufattelig tall. Jeg vet at på lørdag kan jeg vinne noe over 11 millioner i Lotto hvis jeg har syv rette, men det er vel det eneste referansepunktet jeg har på så store kvantum. Jeg forstår best millioner hvis jeg setter NOK bak. Det måtte et bilde av en gutt på en strand til før jeg og Facebookfeeden min våknet.

Sammenlignet med de syriske flyktningene som strømmer mot Europa er alle nordmenn lottomillionærer. Hvilke tanker og handlinger gjør vinnerne av livets lotteri når taperne banker på døra? Hva tenker vi om familien som i kveld tar sjøveien over Middelhavet, hvis første møte med Europa er kritthvit sand og røde sjøstjerner et par hundre meter under vann?

Statsministeren har lenge vært tydelig og handlekraftig. Vi har sendt båter til Middelhavet. Redningsselskapet stiller sine resursser til disposisjon. Nobel Peace Prize Norway engasjerer seg. Men hva skjer? Det oppstår store protester fra lottomillionærene. Mens Middelhavet renner ned i lungene på ungene, koker det hjemme i Norge. Hvorfor redde flyktninger i Middelhavet, når jeg skal ut i tresnekka til helga og fange noen krabber og krasjer i en holme?

Vi skal ta imot 8000 Syria-flyktninger til Norge. Det utgjør ca 0,07 prosent av det totale antall syriske flyktninger, hvis vi tar med de som er drevet på flukt internt i landet, og de skal vi regne med, synes jeg. 0,07 prosent. Et tall som nærmer seg vinnersjansene i Lotto. Frp-refrenget lyder: Stopp en halal! Dette blir for tungt å bære. Vi er kjent for frisk luft og sterke rygger her nord, men jammen har vi friske og sterke meninger også. Sommeren begynner med krisestemning i regjeringen. Vår egen finansminister oppfordrer kommunene til å botkotte hele Syria-avtalen.

Det koster å hjelpe, melder Frp som advarer mot å slippe flyktninger inn i landet i reklamer på busser og t-baner nå i innspurten mot valget. Redder vi for mange flyktninger, så vil det kunne gå ut over velferdsstaten, forklarer partiet. Ikke bare økonomisk, men enda verre; kulturelt. Vi kan miste den norske kulturen. Ved å redde mennesker i nød, mister vi oss selv.

Hva i den norske kulturen er det vi er så redde for å miste, egentlig? Hvilken kultur er det vi har skapt her nord, som ikke tåler nye impulser og idéer? Er problemet at lusekoftene kommert til å bli utsolgt? Får ikke pinnekjøttet plass til å beite fordi vi blir overbefolket? Syrere formerer seg, advares det. Kan det bli så mange folk her i landet, at Prekestolen får belastningsskader og faller ned i Lysefjorden, og vi mister vår største turistattraksjon? Vi har sett på kino denne helga hva som skjer når fjell faller. Nordmenn drukner.

Hvor mange druknede syrere er lik én druknet nordmann? Tusen, kanskje? Eller holder det med tre år gamle Aylan? Det er ikke bare oljeprisen som synker i kveld.

Noen ganger lurer jeg på om vi blitt et folkeferd av flyktninger, vi også? På flukt fra virkeligheten. Det er som om vi ikke lenger hører til resten av verden.

Jeg skjønner at vi står foran utfordringer. Jeg verken kan eller klarer å ta inn over meg alle forhold ved denne situasjonen. Men jeg lurer; kommer egentlig de største utfordringene utenfra?

Menneskeheten har aldri vært bedre rustet til å bistå hverandre i kriser enn det vi er i dag. Barnedødeligheten verden over har aldri vært lavere, vi lever lengre, nesten alle verdens jenter får utdannelse, befolkningsveksten har stoppet og krigene avtar – vi lever i den fredeligste perioden i menneskets historie. Vi kan rekke ut en hånd, hvis vi bare vil.

I dag slipper jeg en låt som heter Hørrekje te eller hører ikke til. Ut i fra tittelen kunne det tenkes at den handlet om Syria-flyktningene, som ikke en gang føler de hører til i sitt hjemland, og i desperasjon må dra fra alt de kjenner. Men den handler om oss. Om fremmedgjorthet, mangel på tilhørighet og den uutholdelige lettheten vi nordmenn lever i. Den lettheten som gjør at alt for mange av oss mister grepet, solidariteten og perspektivet. Låta retter seg mot de som ikke føler de hører hjemme i allsangen fra klagekoret, men heller vil være en del av hjelpekorpset.

Vi har en plikt til å hjelpe hverandre. Du kan gå inn på Amnesty sine nettsider og engasjere deg ved å blant annet si #VelkommenSyria. Du kan bruke pengene du bruker på Lotto, på en veldedig organisasjon. Også kan du tenke deg godt gjennom hvilket parti du skal stemme på neste uke.