Jeg er stolt av Faten Mahdi al-Hussaini. For hennes styrke, mot, kraft, fokus, evne til å stå oppreist og holde hode kaldt når orkanen rammer henne. Hun er så til de grader stødig i sin kraft og integritet at enhver jente har noe å lære av henne. Hun har mot til å utfordre og se terrorister rett i øynene og stille den til veggs. Hun risikerer sitt liv fordi hun har mot og styrke nettroll mangler. Forbilder og rollemodell blir klisjéer.
Jeg skammer meg over den norske kulturens og verdienes voktere. De som ikke bærer hijab. De som ikke er minoritet. De som påstår at likeverd, rettferdighet, toleranse, solidaritet, frihet og fellesskap er deres verdier. De som påstår at de fører en kvinnefrigjøringskamp på vegne av de undertrykte jentene med minoritet.
Jeg spør hvordan kan du kjempe en frigjøringskamp på vegne av Faten når du selv er ufri? Fanget og lenket i:
– kunnskapsløshetens vev
– søvn i fordommenes vugge og dans med hatet
– moralisering
– klamring til din utilstrekkelighet
– misbruk av uttrykket “norsk kultur” og “norske verdier” fordi du ikke vet hva det er
Din kamp må begynne med å frigjøre deg selv først, slik at du kan få styrke til å bære den norske kulturen og norske verdiers bør på dine skuldre.
Det krever Fatens mot, noe du ikke har i dag.
Loveleen Rihel Brenna, født i India i 1967, kom til Kristiansand i 1973 og flyttet til Østlandet i 2004. Gift med Johnny Brenna og mor til tre barn. Hun er en etterspurt foredrags- og rådgiver innenfor mangfoldsledelse og organisasjonsutvikling, og en engasjert samfunnsdebattant. Hun har skrevet sju bøker, har en rekke verv, og har fått mange utmerkelser, blant annet Fritt ords honnørpris i 2016. Hun er daglig leder i Seema AS og drømmer om å få flere kvinner inn i topplederposisjoner.