”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Dette var forteksten på den første kortfilmen jeg lagde på filmskolen i Los Angeles.

Filmen, Forsaken, handlet om en ung homofil student, som ikke torde komme ut av skapet. Jeg identifisert meg med hovedpersonene og syntes synd på meg selv. Jeg følte meg utenfor og ønsket å være som alle andre.

Den anarkistiske regissøren Svend Wam, kjent fra Wam & Vennerød, inviterte meg til å klippe hans siste spillefilm, Desperate Bekjentskaper, etter at han hadde sett denne kortfilmen min. Sommeren 1998 satt jeg i en mørk kjeller i Gyldenløvesgate 41 på Frogner og klippet filmen hans. Svend Wam bodde i etasjen over og en kveld kunne jeg høre ham komme ned tappa. Det var en varm juni kveld. Han hadde med seg to glass og en flaske kjølig rødvin.

Vi snakket om politikk, livet og film. Han hadde mange meninger om mine kortfilmer, men det jeg husker best var da han sa; ”Frank, ingen synes synd på noen som synes synd på seg selv.”

Det var en åpenbaring for meg. En hovedperson i en dramatisk film kan ikke sette seg ned og vente på sympati. Publikums sympati oppstår først når hovedpersonen reiser seg opp og kjemper mot den uretten han eller hun er påført. Da sitter vi og håper at helten skal vinne frem.

I tre år har jeg utviklet et spillefilmmanus om lille Elleville Elfrid og til nå har jeg mottatt tre avslag på produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt. Det føles som om filminstituttet, som jo er Gud i vår bransje, har forlatt meg. Det letteste hadde vært for meg å sette meg ned sammen med andre kolleger og synes synd på meg selv, men hva hadde jeg egentlig tjent med det. For hvert avslag jeg har mottatt, har jeg bearbeidet søknaden videre. Manuset til filmen har aldri vært bedre enn det er nå.

Jeg er inspirert av Meryl Streep, som ble fortalt under en av sine første auditions på 70-tallet at hun var ”too ugly for the part.” Hun har siden blitt nominert for 19 Academy Awards. Det er dama som ikke satt seg ned og syntes synd på seg selv.

Det er overvinnelse av motgang som skaper interessante historier. Jeg har fått mulighet til å se verden fra en annen vinkel enn folk flest, jeg har en annen historie å fortelle.

Frank Mosvold (51) er oppvokst i Kristiansand. 19 år gammel dro han til USA for å studere økonomi. Han jobbet som skipsmegler i New York og London i fire år, før han slo helt om og dro til Hollywood for å studere film. Han er film- og tv-produsent og har skapt populære animerte tv-serier, som Hubert og Elleville Elfrid.