Dette innlegget ble først publisert i Lokalkulturen 19. desember 2017.
BLOGG: Jeg snakker sjeldent høylytt om de såkalte "gode gjerningene" jeg gjør. Jeg velger å ikke "promotere" dem fordi jeg tar det som en selvfølge at jeg skal gjøre det jeg gjør for andre.
Å gjøre noe godt for noen andre skal ikke bli noe man tjener på selv - da er det ikke lenger en god gjerning, men heller en selvisk handling på bekostning av andre menneskers elendighet. Ikke OK! Så når jeg velger ikke å snakke høyt om de småtingene jeg gjør, er det fordi jeg ikke vil risikere å motta skryt, heder og ære for ting som er og BØR være fullstendig naturlig å gjøre.
Men med alt dette sagt, gjør jeg i dag et unntak. Ikke fordi jeg vil "glorifisere" meg selv - jeg er langt i fra noen engel, og mange vil nok gå så langt som å kalle meg ei drittkjerring. Det er sikkert helt innafor, i enkelte tilfeller, forøvrig.
Jeg gjør det fordi jeg er dritt lei!
I løpet av årenes løp har jeg fått mer og mer forakt for julen. Hele desember er egentlig en drittmåned i mine øyne.
Det er ikke ETT år vi ikke hører om alle de tusener av familier som sliter i julen. Samfunnets krav om dyre gaver og store middager, skaper hodebry og våkenetter i de mange tusen hjem. Foreldre får ikke kjøpt gaver til barna sine fordi de ikke har penger. Barna blir gjort til "outsiders" og foreldrene fyller seg selv med maktesløshet og selvforakt.
Så har vi hykleriet.
Jada, vi vet alle at jul, opprinnelig ikke er noe kristent fenomen, osv, osv. Men det har nå blitt sånn nå at moderne jul, feirer Jesus’ fødsel, så la oss holde oss til den biten i dette innlegget.
Vi hyller herberget som tok inn den fortapte, gravide, hijabkledde, jødiske kvinnen og hennes mann, når ingen andre ville. Vi jubler over den lille jødiske gutten, som senere i livet ble en anti-kapitalistisk raddis av en håndtverker. Vi priser denne familien med salmer og snakk om "norske verdier" og "nestekjærlighet", samtidig som vi spytter fattige mennesker på gaten, i trynet, og hyller en regjering som aktivt har gått inn for å sørge for at landet vårt har den strengeste innvandringspolitikken i hele Europa.
Vi griner for alle de døde barna i krigsområdene, men vi har hele veien nektet å ville ta dem inn i vårt varme herberge. Vi kaster ut skjellsord mot dem som ikke har vårt "blåøyde, blendahvite" utseende og hvert år fylles vi med hat mot de muslimske som angivelig vil "nekte oss å gå med nisseluer".
Hykleri!
Så skjer det hvert år. Jeg vandrer igjennom julegata, Markens. Alle de vakre lysene som henges opp lyser ned på alle de småstresset, men lykkelige som er på julegaveshopping. De vandrer gjennom gata med alle sine absurde mengder med handleposer, mens de traver fra butikk til butikk for å skaffe seg flere varer. Ingen tar seg tid til å stoppe opp å se de som sitter med strikketøyet og koppen sin på bakken. Kontrastene er enorme, sett fra sidelinjen. De sitter der dag ut og dag inn, i minusgrader og i regnstorm. De fryser åpenbart, men de sitter der allikevel. De har familier som trenger at de sitter der.
Så i år besluttet jeg tidlig at jeg skulle forvalte julebudsjettet, som allerede var veldig magert, på en annerledes måte. Jeg har gitt litt ekstra i koppen til damene i Markens. Jeg har spandert litt ekstra kakao og kaffekopper på dem og jeg har handlet et par tepper. Det har blitt noen ekstra donasjoner til organisasjoner som hjelper her hjemme og også i andre land. Det finnes også mennesker i min nærmeste sirkel som i år ikke får en kjempefin jul. Jeg har sørget for å forsøke å gi en liten oppmuntring til dem og.
Mine nærmeste får selvsagt gaver. Men i år, som alle år før, har jeg vridd hjernen for å finne ut hva jeg skal kjøpe - de har jo "alt" allerede, så derfor anser jeg det som greit at de i år får en liten oppmerksomhet, så kan heller andre som ikke har "alt", få en god slant de også.
Jeg mener ikke å "grinche" opp julestemningen til alle dere andre som verdsetter denne høytiden. Min forakt for jula er min personlige greie. Jeg skjønner at andre ikke deler mine tanker og følelser, men jeg håper å kanskje kunne inspirere litt til å se alle de usette. Hjelp til der dere kan. Måtte det være en nabo eller kollega. En dere kjenner fra butikken eller noen som lider i andre land eller andre byer. Vi trenger ikke fråtse når så mange andre sliter.
Med alt dette sagt, ønsker jeg dere alle en fin og fredelig jul.
Og en siste ting! Det finnes barn som gruer seg til julaften. Julebrus er like godt som juleøl!
Les også av Natalia Harsvik: