Veiskillet

Valg. Milliarder av mennesker har fulgt valgkampen i USA med stor interesse, fordi det angår oss. Nå er presidentvalget i USA over. Et av verdens mektigste land har valgt sin nye leder gjennom et demokratisk valg. Det er et faktum vi alle må forholde oss til. Dette gir dog anledning til å spørre seg om hvilke typer ledere vi trenger nå.

Moralsk fattigdom

Krig og terror skaper selvfølgelig frykt og skepsis, og i forlengelsen av dette er vi nå godt i gang med å etablere en form for moralsk fattigdom. Vi forkaster altså våre verdier og aksepterer enkle løsninger. Hvorfor øker antall moralsk fattige ledere i nøkkelposisjoner? Det er nærliggende å tro at velgerne selv ofte bærer på en indre fattigdom. I dette universet søker velgerne hurtige og enkle løsninger på komplekse spørsmål, og lar alle stødige verdier fare.

Dobbeltmoralsk verdikamp

Samtidig snakker lederne, med velgerne i ryggen, om hvordan våre kjerneverdier er under angrep. De går i gang med ryddeprosesser der grupper av mennesker deles inn i kategorier med ulik status – en nødvendighet for å kunne gjennomføre politiske grep. Det er forståelig. Men det som ikke er forståelig er hvorfor kategorier er barrikaderte og totalt blottet for nyanser.

Retorikken, som ironisk nok skal verne om stødige, vestlige verdier, er basert på frykt og hat, og skillet mellom «oss» og «dem» blir større. Og menneskerettigheter, demokrati og frihet gjelder oss, ikke dem. Dette øker mistillit hos begge parter, det øker utrygghet og faren for konflikt. På den måten svekkes grunnmuren som Norge står på. Jeg lurer på om Norge med sine fem millioner mennesker har ryggrad til å tåle dette.

Verdier med hul klang

Verdier er viktige ledetråder, men verdier som ikke er koblet til handlinger, mister verdien. Mange virksomheter legger gledelig ut lister over sitt verdiståsted, men alt for ofte skjer dette uten at verdiene er forankret i handlinger. Eksempelvis sverger mange ledere til klisjeen om at de praktiserer likeverd som kjerneverdi. Ser vi nærmere på dette, blir det allikevel tydelig at det påståtte likeverdet ikke gjelder i alle sammenhenger og for alle grupper. Dette kan komme til uttrykk når enkelte blir ekstremt engasjert når noen fra en gruppe bryter en lov, men velger å tie eller rettferdiggjøre samme handling utført av noen fra en mer familiær gruppe.

Individansvaret

Evnen til å koble verdier til handlinger har sin forankring i individets karakter. Verdier kan lett noteres på et foretaks nettsider eller i et partiprogram, men handlinger har sitt utspring i hjertet. Det er skremmende når mennesker i nøkkelposisjoner ikke evner å lage koblingen. For sett med mine øyne er dette et fenomen som gir næring til økt hat, vold, utenforskap og mistillit. Dette er en politikk som truer nasjonen.

Gir ledere næring til våre gode verdier gjennom økt hat, umenneskeliggjøring og brudd på menneskerettigheter? Hvis dette skal forestille innflytelsesrike lederes svar til terrorister, og terroristene bruker akkurat samme tilnærming, har vi et alvorlig problem. Økt mistillit og frykt skaper ikke samhold eller fred.

Hvilken ledelse trenger vi nå?

Vi trenger ledere som evner å binde mennesker sammen, engasjere og vise vei. Ledere som ikke tar verdier som demokrati, likeverd og frihet opp til forhandling. Ledere hvis verdier og handlinger er forankret i en fundamental overbevisning om at likeverd er absolutt. Dette er ledere som har mennesket og mangfold i sentrum. Ledere som vet at jo større spennvidden hos landets innbyggere er, jo viktigere er det å binde mennesker sammen.

Mangfoldsledelse handler om å anerkjenne likhetene, binde mennesker sammen, slik at ulikhetene blir en styrke. I dette ligger også evnen til å forstå, lede og mestre spennvidden og spenningene i mangfoldet. Mangfoldsmodne ledere vet at mangfoldsledelse må være grunnmuren i all type ledelse. De vet at spennvidden i mangfoldet krever nytt språk og ny ledelseskompetanse som må suppleres til allerede eksisterende lederkompetanse.

Altså kompetanse til å lede mangfoldet, der lederen evner å se styrken i både ulikheter og forskjeller. Ledere som anerkjenner alle innbyggere i landet, uansett om de tilhører minoriteter eller majoriteten som likeverdige. Da får et hvert menneske en opplevelse av at deres bidrag er viktig for å vinne kampen mot hatet som spres i dag.

Nå trenger vi politiske ledere og virksomhetsledere som har en tydelig kongstanke. Ledere som kan styrke landets ryggrad ved å mobilisere massene for å skape stabilitet og trygghet. Ledere som får hver innbygger til å føle: «Ja, jeg kan utgjøre en forskjell. Jeg kan skape et tryggere og bærekraftig samfunn».

Det er både behov for og plass til verdiorienterte ledere som har mangfold og mennesket i sentrum. En motvekt til hat- og fryktbasert ledelse. Det handler ikke om venstre- eller høyresideorientert ledelse, men om stødig mangfoldsledelse og om verdibasert ledelse.

Loveleen Rihel Brenna, født i India i 1967, kom til Kristiansand i 1973 og flyttet til Østlandet i 2004. Gift med Johnny Brenna og mor til tre barn. Hun er en etterspurt foredrags- og rådgiver innenfor mangfoldsledelse og organisasjonsutvikling, og en engasjert samfunnsdebattant. Hun har skrevet sju bøker, har en rekke verv, og har fått mange utmerkelser, blant annet Fritt ords honnørpris i 2016. Hun er daglig leder i Seema AS og drømmer om å få flere kvinner inn i topplederposisjoner.