I hjemmet hvor jeg vokste opp hadde vi flere instrumenter. Et stort piano, og mammas gamle nylonstrengsgitar. Jeg husker at jeg likte å sitte med pianoet i stua i sene kveldstimer og komponere melodier som jeg satte sammen av ideer som jeg kom på underveis. Melodiene var på en måte en refleksjon av hvordan jeg hadde det, som om noe av det jeg kjente på innsiden fikk et synlig språk.

Fra 13-årsalderen ble trommer mitt hovedinstrument. Jeg husker at entusiasmen var stor da Erlend, bestevennen til storebroren min, lærte meg å spille min første trommebeat på skolens gamle trommesett. På skolen fikk en engasjert lærer ordnet det slik at det kom en bandlærer tilreisende hver uke og underviste en gruppe av oss elever som hadde interesse for å spille bandinstrumenter. Jeg husker tilbake på denne tiden som veldig lærerik og av stor betydning for den videre musikalske reisen.

Trommer og gitar

Videre lærte jeg meg også noen gitargrep, og plutselig sto både trommesett og gitar trygt plassert på rommet mitt.

Fra jeg lærte min første trommebeat som 13-åring, og til tidlig i 20-årene var jeg aktiv som trommeslager i flere band. Etter videregående studerte jeg ved Ansgar teologiske høyskole der jeg tok en bachelor i musikkteknologi med trommer som hovedinstrument.

Foto: Vegard Barmala

Samtidig som jeg spilte trommer i band startet jeg i 18-årsalderen noen steg mot å skrive og komponere musikk hjemme på hybelen min. Dette i en periode der jeg kjente et behov for å sette ord og melodi på den sesongen av livet som jeg var i. Etter hvert som jeg begynte å skrive og synge kom det flere ideer, og flere sanger begynte å ta form. Låtene som er blitt til i denne perioden og fram til i dag gjenspeiler situasjoner og temaer fra livet.

Drømmende lydbilde

Låten ”Counting Stars” er en av disse låtene og er en sang jeg skrev en natt jeg ikke fikk sove. Låten har et drømmende lydbilde som jeg opplever speiler teksten. Du kan høre den her:

Jeg er veldig inspirert av mange ulike artister.

Et fellestrekk for mye av musikken som jeg lytter til er at jeg opplever en nerve, noe ekte og ærlig som blir formidlet gjennom musikken. Som artist håper jeg at lytterne der ute vil oppleve noe av dette i musikken som jeg formidler.

Også har jeg nok litt en melankoliker i meg. Jeg trekkes ofte mot musikk som gjerne formidler de sårbare og utfordrende sidene av livet, det synes jeg er fint.

Noen av artistene som inspirerer meg er artistene Ryan Adams, Butch Walker, Fay Wildhagen og Sigrid.

Også er jeg veldig inspirert av artistene Patrik Antonsen og Kabia som jeg gikk i klasse med på Ansgar. Anbefaler virkelig å sjekke dem ut! Det lages virkelig veldig mye fin musikk i både innland og utland for tiden.

Foto: Vegard Barmala

Nettsamarbeid

Deler av sangen er spilt inn i mitt hjemmestudio i Stavanger der jeg har spilt inn gitar og vokal. Resten av instrumentene du hører på låten er spilt inn i Nashville av produsent Steve Stout, som jeg har samarbeidet med over nett på denne produksjonen.

Dette er en av drømmene som jeg har hatt de siste årene, og det en glede å kunne meddele at min første sang nå er ute for andre å kunne lytte til.

Jeg vil avslutte med en liten historie fra øvingsrommet på Ansgar noen år tilbake.

Det var en vanlig dag på høyskolen og jeg stakk hodet inn på musikkrommet for å hilse på min colombianske skolekamerat.

Han satt på musikkrommet og øvde og øvde. Jeg stakk hodet inn og spurte hvordan det gikk med ham og øvingen?

”Vanskelig, men ikke umulig” sa han og smilte samtidig som svetten rant fra pannen hans etter å ha øvd trommer i sikkert mange timer. Setningen hans satte seg i meg fra den dagen, og er en setning jeg også bærer med meg i en tatovering på høyre arm. ”Dificil pero no imposible”. Spansk for ”Vanskelig, men ikke umulig”.

Foto: Ester Lill Johansen

En drøm er realisert

En av mine drømmer har gått fra umulig, til kanskje, til å bli mulig.

Jeg har derfor lyst å avslutte med å oppmuntre og utfordre deg som bærer på en drøm som per i dag oppleves som umulig. Hva om drømmen kunne gå fra umulig til mulig?

Kanskje handler det ikke nødvendigvis om de store stegene, men om de mange små.

Tusen takk for oppmerksomheten, og at du tok deg tid til å lese dette innlegget!

Jeg håper du får glede av låten «Counting Stars».

Om du ønsker å følge med på musikken min videre kan du følge meg på Instagram: https://www.instagram.com/pigamusic/