Norge er ikke lenger et land man flykter fra. Men tydeligvis et land man flykter til. Slik var det ikke før. I dag er det noen som gjør det kunststykket å etablere seg her. Slik bygdefolk fra Norge i sin tid klarte det over Atlanteren, til den nye verden. Her kom oppdagelsen av oljeressursene utenfor kysten vår til å forvandle oss. Men i dag ser vi at dette heller ikke er noe som varer.

Spørsmålet melder seg nå, om all denne rikdommen har gjort oss vesentlig lykkeligere? Eller varig lykkelig? Eller om vi forvalter den godt nok? Vi har i dag fått et nytt politisk parti. Et parti som gjerne vil peke på hva sløsing av verdier innebærer. De er muligens for tidlig på banen? Men ikke ifølge forskerne, som hevder at tiden for en slik tankegang er overmoden.

Hva er det så som er hovedproblemet for folk her i oljerikdomslandet vårt? Slik jeg ser det, er det flere ting. Men først og fremst er det vår overfladiske måte å forholde oss til godene på. Vi har i den tiden, siden vi ble rike av oljeoppdagelsen, begynt å miste gleden for godene. Det har delvis skjedd ved en utstrakt sløsing. Selv om bruk-og-kast-mentaliteten har fortatt seg litt. Vi kan nevne matkasting, plastforsøpling, unødvendig pengeforbruk og nytelsessyke tendenser. Vi fyller kjøleskap og frys og glemmer hva vi fylte dem med. Vi kjøper nytt og ser ikke potensialet i det gamle. Blant annet fordi det store og fargerike utvalget gjør oss blinde.

Vi forvalter altså ikke en nøysom husholdning lenger. Dette er noe jeg vil kalle en kortsiktig forståelse av lykke. Det har skjedd noe med gangsynet vårt. Vi har etablert en holdning til ressursene, som i lengden tar dem fra oss. Dette forsøkte jeg å si blant noen skoleflinke forleden. Men siden det ikke føltes konkret nok, så skriver jeg det her og nå. Vi må begynne å se på nøysomheten som vår ledestjerne. For at vi ikke skal la oss friste for mye av egoismen vår. Vi må innse at et ustanselig materielt overforbruk forsimpler og margstjeler livet vårt. Vi lever nemlig ikke av det. Vi velsignes ikke av det.

Det er gjennom et sunt og nøysomt liv vi kan bli noenlunde rettferdige overfor den kloden vi lever på. Og alle dem som dør av vår nytelsessyke. Nøysomheten kan gi oss balansen og velsignelsen. Slik jeg ser det.