En viktig del av oppgaven som trener og veileder er å motivere. Og det handler ikke bare om å skryte, men hjelpe medlemmer/kunder/utøvere å mestre. En klapp på skuldra og en prat om mål (og mening ...) er nødvendig for de fleste, for det er jo ikke alltid like lett å gyve løs på vektskiver, manualer, strikk og de umulige øvelsene på gruppetimene mine. Og når treningsbag og joggesko står der i gangen som en dyster påminnelse og maser om noe du må, burde eller skulle ha gjort ... ... Nei, huff!
Men sånn er det. Motivasjonen svinger, og det gjelder meg også det. Nå har jeg slitt med motivasjonen en stund, og satt og leste litt om det her om dagen. Himmel og hav...
«Motivasjon defineres gjerne som «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål.»
Eh ... ja ... Leser jeg den setningen mange nok ganger, så skjønner jeg den vel. Men videre leser jeg at man skiller på indre og ytre motivasjon.
Ja, nettopp. Takk! Dette er jo det jeg prediker selv, og det er kanskje på tide at jeg veileder meg selv litt. For dette skjønner jeg, og for meg koker det ned til noe så enkelt som dette.
Hva er det som setter deg i sving?
Var det det den ytre motivasjonen (les: Kona…)? Nyttårsløftene, fordi det bare skal man ha? Eller rett og slett alt man bare burde gjøre ... Dessverre fungerer den ytre motivasjonen sjelden.
Det som teller er din indre motivasjon. Den som er forankret i din innerste sjel. Hva var det som fikk ditt indre kompass til å finne sitt «sanne nord»? Til å peke den veien som er en belønning i seg selv når du går den?
Var det et genuint ønske om å forandre å noe?
Hold på den tanken. Søk hele tiden tilbake til den når det butter imot. For det kommer det til å gjøre. Men holder du på grunntanken har du den beste forutsetningen for å komme i gang.
En av de viktigste faktorene er å legge lista på riktig sted, sørge for at du lykkes. Helsedirektoratet anbefaler å få fart på pulsen 75 minutter i uka. Det klarer du vel. Jeg blir syk av å sitte stille. Eller stresse, for den del.
Men altså. Det skal så lite til, og hverdagsaktivitetene er undervurdert. Gå trappa i stedet for å ta heisen. Er det ikke så mye du skal ha, kan du gå til butikken. Eller sykle. Vask ovnen. Da må du både bøye og strekke deg, og skrubbe godt. Mange ganger.
Bestill et lite lass med ved og kløyv den selv. Vinterstid lar du snøfreseren stå. Finn fram sørlandsskuffa. Eller fres litt, og måk resten.
Vil du trene på treningssenter? Da tar du kontakt med nærmeste gym og får kyndig hjelp til å komme i gang. Og få med deg han late kompisen/venninna di, en treningsvenn, så er dere to.
Gå en liten tur hver dag. Jag kona rundt huset et par ganger, eller bli med henne med på tur. Vær litt kjærester. Gjem dere bak et tre og ... Ja, du skjønner. Sånn som det var når en var nyforelsket.
Jeg vet i hvert fall hva som får opp pulsen på meg.
Håper jeg får henne med på tur i dag.