Hovedstaden i Østerrike, landet som en gang var en stormakt i Europa. Og flott er den. Hele den indre byen er på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og i 1916 bodde det over 2,2 millioner mennesker i Wien. I dag har den om lag 1,8 millioner innbyggere. Nå er fordums tider over, og byen karakteriseres som «mye større og mer praktfull som hovedstad enn det nåværende Østerrikes størrelse skulle tilsi».

Hva er vel 1. nyttårsdag uten nyttårskonserten fra Wien? Wien dominerte musikken i perioden 1770-1810, og den flytende elegante wienervalsen ble utviklet i Wien rundt 1830 av blant annet Johan Strauss d.y. Mange slitne øyne har benket seg foran tv-en og fått med seg siste del av nyttårskonserten før nyttårshopprennet fra Garmisch. For mange er det den eneste sjansen den dagen for i det hele tatt å sette sine bein i nærheten av noe som kan kalles sunt eller sportslig.

Nettopp nyttårskonserten fra Wien gir oss en rik opplevelse av musikk fra det wienske Strauss-dynastiet. Ikke å forveksle med Richard og Franz Strauss, for de var tyskere.

Wienerschnitzel kommer selvsagt fra Wien. Et tynt stykke kalvekjøtt banket nord og ned med en kjøtthammer, dyppet i egg og vendt i brødsmuler. Vi har innimellom det vi kaller cowboymiddag hjemme hos oss. Tomatbønner, stekte egg og ja – nettopp, wienerschnitzel. Nydelig og ikke så aller verst sunt faktisk.

En hardnakket myte sier at wienerschnitzelen ble importert til Østerrike av den bøhmiske feltmarskalken Radetzky fra Tsjekkia. Det blir tilbakevist av mathistorikerne, men siden Tsjekkia den gangen var østerriksk ble både Radetzky, og dermed også wienerschnitzelen, udødeliggjort av Johan Strauss d.e. i hans Radetskymarsj. Som du selvsagt kan høre under nyttårskonserten. Hvert år. Gjerne med noen morsomheter i et ellers stivpyntet og høytidelig orkester.

Wienerfilharmonikerne sitter kanskje på en wienerstol? Nei, antagelig ikke, men wienerstolen skulle nok være kjent for de fleste. Wienerstol er en lett stol med rammeverk av bøyd tre og sete av rotting eller formpresset finer.

Wienerstol er en lett stol med rammeverk av bøyd tre og sete av rotting eller formpresset finer. Foto: Skjermdump

Men Wien har gitt oss mer enn rottingstoler, flatbanket kalvekjøtt, konserter og feiende wienervalser. For hva er vel bedre enn en real wienerpølse? Men wienerpølsa er omtrent like østerriksk som Wienerschnitzelen, for wienerpølsa ble først laget av en slakter fra Frankfurt i Tyskland. Siden han senere flyttet til Wien, kalles den wienerpølse.

Lange wienerpølser servert i brød kalles hot dog. Men da er den brått blitt amerikansk. Navnet hot dog ble til ved en tilfeldighet. Det var sportstegneren Ted Dorgan som først brukte uttrykket i 1901. Fram til da ble pølser solgt i brød kalt dachshund, fra tysk etter hunden. Ted Dorgan kunne ikke stave dachshund, så da ble det hot dog i stedet.

Wienerpølsen er den desidert mest spist pølsa her i huset. En lekker wienerstang er heller ikke å forakte. Eller enda bedre: Hva med et skinnende lekkert wienerbrød? Den som går inn i et dansk bakeri uten øyne som triller ut av hodet, og smaksløker som sikler munnen full, er å regne som kulinarisk tilbakestående. For er det noe som uten konkurranse nedkjemper motstandskraften i meg, er det et nybakt varmt wienerbrød.

Opprinnelsen sies å være en dansk baker som i 1843 fikk smaken på croissanter i Wien og fikk lisens til å lage det samme i København. Som den sukkerglade dansken han var, tilførte han litt fyll i croissanten før han rullet den sammen.

Svigerfar, som er kokk, har en annen historie. Han hevder med krav på sannhet at det var arbeidsløse østerrikske bakere fra Wien som dro til København og skapte wienerbrødet. Uansett er wienerbrødet dansk, og kalles jo også «Danish» i engelsktalende land.

Vel, de kan kalle det hva de vil for meg. Jeg tar et wienerbrød når sjansen byr seg. Og at Wien har tilført mye kulturelt, og mye godt for smak og behag er det vel ingen tvil om. Men skulle en amerikaner kalle deg «A Wiener with a small Wiener», skal du nok ikke ta det som et kompliment.

Les mer av Kjell Moan her