Klarer du en, så klarer du to

Du kan ikke vinne et ekteskap og du kan ikke vinne i politikken.

Brukergenerert innhold

BLOGG: «Klarer du en, så klarer du to», hørte jeg noen si her om dagen. Poenget med utsagnet var å forklare et argument som ikke holdt vann. Senere måtte det bortforklares. Kanskje det ble sagt i kampens hete? Kanskje det var lite gjennomtenkt og at det kom litt feil ut? Uansett så virker det rart at en som ikke greier å samle sitt eget parti skal bestemme over kroppene til halvparten av Norges befolkning. Han er ikke så ung, men ganske naiv og fersk i gamet. Han vil gjerne ha autoritet, men når alt kommer til alt, har han ikke så mye å stille opp med.

Vi har mye til felles, han og jeg. Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg er gift. Jeg har heller ikke flertall, men jeg får lov til å styre et lite parti i vår husholdning. Jeg er en minoritet i mitt eget hjem. Det er bare noen få ganger jeg blir innvilget stemmerett og kan utøve min innflytelse over mitt kongerike. «Klarer du en, så klarer du to». Jeg vet ikke altså. Kunne jeg klart å leve med to koner?

Jeg elsker min kone, men jeg tror ikke jeg kunne klart å leve med to. Da blir jeg bare enda mer marginalisert. Min kone er helt fantstisk. Det er en fryd å bo sammen med henne, men hun kan være litt streng. Hun har høye krav og gir seg aldri. Hun har klare forventninger til sin mann, som kan være vanskelig å innfri, men jeg er aldri i tvil når det kommer til kjærligheten og omsorgen hun har til oss. Enkelte dager er det vanskelig nok, og det føles som om jeg bare så vidt klarer å holde ekteskapet sammen. Men når jeg tenker på det; jeg vil heller at favorittlaget mitt bare så vidt vinner Champions League. Bare så vidt, kan ofte være godt nok.

Kunne jeg klart å leve med to koner?

Noen ganger har vi lekt med tanken om å bli flere i familien. Flere voksne. Temaet har kommet opp med jevne mellomrom opp gjennom tiden i vårt ekteskap. Vi har diskutert for og i mot. Fordeler og ulemper med en tredje ektefelle. Vi prøver begge to, så godt vi kan, å sette oss inn i den andres situasjon. Det er ikke alltid så lett. Noen ganger tror jeg at jeg vet hva min kone tenker på, men når jeg sier det høyt, blir jeg alltid korrigert. Fordi jeg tar feil. Hele tiden.

Min kone tar også feil av og til, men ikke like mye som meg. Det er ofte når vi ser på tilstanden leiligheten vår befinner seg i at vi har ytret ønske om en ekstra kone eller en ekstra mann. Noen som kan bygge terrasse eller fikse det hullet i veggen. Noen som kan rydde og brette tøy like fint som Marie Kondo. Noen som kan handle og lage mat som Alain Ducasse. Noen som kan fly inn som Mary Poppins og redde oss fra barnas terrorvelde.

En tredje person betyr også at det er flere å ta hensyn til. Flere følelser som flyr gjennom rommet og treffer deg midt i øyet hvis du ikke er forsiktig. Flere jeg kan skuffe og flere som blir oppgitt når jeg ikke innfrir de løftene jeg sa jeg skulle holde. Flere som jeg kan glemme å kjøpe blomster til og flere som blir lei seg når de ikke blir husket på Valentine’s Day. Flere som vil varme de frosne føttene sine på magen din og flere som maser om alenetid på toalettet.

Min kone tar også feil av og til, men ikke like mye som meg.

Ingen av oss liker å gjøre husarbeid. Jeg er ganske lat og vil gjerne bruke kvelden på å spille Blackout sammen med mmm-klanen. Som student vil min bedre halvdel bruke kvelden på skolearbeid og trening for å klarne opp i hodet etter mange timer med lesing og programmering. I stedet må vi kle på oss verneutstyr og stupe ned i søla av middagsrester som flyter ut over kjøkkenbordet og drypper ned på det skitne gulvet. Vi må sterilisere puter, leker og sengetøy før vi kollapser på sofaen og krangler om hvem som skal finne noe på TV som begge kan se på. Det ender nesten alltid med at vi ikke orker, og kryper de få meterne bort til soverommet.

Jeg tror flere av oss noen ganger drømmer om at en redningskvinne, eller mann, skal komme og redde oss ut av den fastlåste tilværelsen vi har viklet oss inn i. Noen som skal knytte opp knuten og slippe oss fri, slik vi føler innerst inne at vi fortjener. Politikk og ekteskap handler om maktkamp, men når jeg blir tatt for å gjøre noe dumt, må jeg be om unnskyldning. Jeg må prøve å gjøre det godt igjen, uansett om det går ut over stoltheten min eller om egoet får seg en knekk. Det er nemlig ingen premie til slutt. Du kan ikke vinne et ekteskap og du kan ikke vinne i politikken. Noen ganger må du bare være glad for at du fant noen som vil slite sammen med deg og krysse fingrene for at det går bra til slutt.

«Klarer du en, så klarer du to». Jeg klarte å leve helt fint med Hareide. Vi var ikke alltid enige, men vi holdt ut med hverandre og tok hensyn. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare nummer to.

Les også:

– Gi meg flere barn

– Jeg er sjalu