«Ikkje stjel, ikkje mas!»

Det va på detta tidspunktet æ havna i et voldsomt dilemma.

Publisert: Publisert:

Venndølen Ingvald R. Ingebretsen (48) har skrevet denne teksten. Den ble først publisert på hans egen blogg kranglefant.no. På dette bildet fra tidlig på 70-tallet sitter han sammen med sin lillesøster Merete. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Ingvald Røinås Ingebretsen

I krysset inn te Skolevegen lå der ein landhandel før, æ kan ikkje minnest navnet på den i farten. Æ kan huske at inngangen va på nersia, altså mod sentrum. Ettehvert så bygde di om, å då blei innganga mod kjørka. Samme som når det va jernvare der.

Iallefall, før di bygde om så va æ som regel med når mamma skolle handle. I modsetning te i dag så tykte æ det va stas å konne være med på butikken. Mi fekk jo som regel noe a dei som jåbba der. Det konne være ein pølsesnabb på Vinni å det konne være ein smørbukk på landhandelen.

Ifrå dag ein så blei det ubønnhørlig prenta inn i oss bånnane at mi måtte aldri stjele. Ennå viktigåre va det at ikkje mi måtte mase, konne det te tie virke som. Den siste regelen tredde egentlig ikkje i kraft før mi søster Merete kom te…

Når mi va å handla på landhandelen, så fekk æ alltid ein karamell a ho som jåbba i kassa. Ho hadde ein heil pøs med karameller ståans der. Imens mamma betalte så heiv ho alltid hitt ein karamell te mæ. Av å te drøyde det litt, jaffal visst mamma va prekesjug. Æ sa aldri noe, for det visste æ godt at ikkje æ måtte jårr, æ bare stod klar…med et flakkans blikk som bytta på å se på kassadama, pøsen med karamell å ei prekesjug mor...

Av å te trudde æ at kassadama hadde gløymt mæ, då hadde ho faktisk lurt mæ litt. Då hadde ho snigt inn karamellen sammen med varane, sånn at æ ikkje så an før den siste varen va lagt i påsen. Skuffelsen forsvant som dugg for sola. Då kikka ho lurt hitt på mæ å smilte lunt, det anså æ som grønt lys for å ta den karamellen.

Ei gång sendte mamma mæ inn aleine for å handle noe. Det va egentlig det verste æ visste. Ho hadde mani med å skolle ha noe som ikkje æ fant. Å då hette det sæ at æ måtte spør dei som jobba der, å det kåm ikkje på tale. Då va det bære å sei at di va tomme for just det…Di va «tomme» for møe rart viste det sæ…

Foto: Privat

Denna gånga då så fant æ det ho skolle ha, gjekk te kassa for å betale. Å hadde et aldri så lide håb om å få ein karamell. Kassadama hadde tydeligvis møe å jårr denna daen, for æ fekk ikkje noen karamell når æ betalte. Ikkje konne æ kåmme mæ te å spør hellår, for det hadde blitt som å mase. Det blei lettåre ette Merete blei såpass stor at ho konne preke, ho sprang te kassa å maste, te å med før mi hadde bjønt å handle…

Denna gånga stod æ der jaffal aleine…Æ la varane i påsen så seint æ konne, i håb om at ho skolle kåmme på det, men ho va allerede opptatt å preke med neste kunde…som va vel så prekesjug som mi ega mor. Æ trudde alt håb va ude, den siste varen blei lagt i påsen….å plutselig, deeeer lå karamellen. Æ hadde gløymt at ho av å te gjorde denslags fantestrege.

Det va på detta tidspunktet æ havna i et voldsomt dilemma.

Kassadama ga mæ aldri «grønt-lys-smilet», ho bare babla i vei med noen andre. Å der sto æ då, klar te hugg. Æ reinte jo med at denna karamellen va meint te mæ, men an konne jo øu ha vært ein «øveliggår» ifrå forrige kunde, å va då isåfall ikkje min. Tankane galopperte igjennom haue mitt. Å skolle æ jårr?

Plutselig reiste kassadama sæ opp for å finne et ellår anna te den masete kunden. Då treiv æ kjangsen, nappa te mæ karamellen å smatt ud a butikken som et ålja lyn. Æ tårte aldri vise te mamma at æ hadde «fått» karamellen, faktisk litt usikkår på om æ i det heile tatt åd an. Nærliggans å tru at Merete isåfall «rødda» opp i den..

Det plagte mæ i åresvis, detta. Æ merke fremdeles at detta va litt i grenseland…va an min ellår va an ikkje?

Les flere innlegg av Ingvald R. Ingebretsen her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Ingvald R. Ingebretsen
  2. Blogg
  3. Vennesla