Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Privat

Fire tips til det gode ekteskap

Min nevø skal gifte seg. Det betyr tale. Så jeg satte meg ned og reflekterte litt over ekteskapet. Med hjelp av Google, selvsagt.

Min nevø skal gifte seg. Det betyr tale. Så jeg satte meg ned og reflekterte litt over ekteskapet. På Google.

Og finner skrevet så klokt at «Ekteskapet er regnet som en form for samliv». Jaha ... Det er jo greit å få brakt på det rene. For en form for samliv er det jo. Og vi menn kan jo i vår villfarelse tro at livet før og etter at man gifter seg er det samme. Vi merker bare ikke at vi umerkelig glir inn i et samliv som vi i grunnen ikke har noe med. Vi lever i den blinde tro at livet skal fortette som før. Vi skal fortsette å treffe gutta, trene, osv.

Men stikker man fingeren i jorda, skjønner man at huses herre den kvinne «som ved din side står».

Jeg for min del kan fint leve med at det er min bedre ¾ som hersker. Det betyr at det er veldig mye jeg slipper å ta fatt i og tenke på. Mitt livs lys har stålkontroll på det meste, og de få gangene jeg hjelpeløst har forsøkt å lage avtaler på egen hånd som tangerer familiens tid, har det som regel skjært seg. Og det ganske grundig. Så klok av skade ber jeg alle som henvender seg til meg, om å ta dette med min bedre ¾. «Ta det som et godt råd fra din gamle onkel. som har sett lyset», sa jeg til min nevø. «Eller i full bevissthet har latt mørket omslutte seg» ...

Et ekteskap består av to likesinnede partnere hvor den ene bestemmer mest. De fleste finner en fin fordeling på det meste av oppgaver og ansvar som kona har bestemt. Hun har garantert bedre kontroll på kontroll på økonomien, ungens klær, avtaler osv. Og når det passer for mannen å gjøre noe på egen hånd. Så det er best å lytte til sin kone, selv om det er som å lese de juridiske betingelsene på ei nettside: Du forstår ingenting, men likevel samtykker du i at du er enig.

Men altså, jeg googlet videre. Ser man stort på det, kan et ekteskap være så mangt. Eller mange. Ekteskapsinstitusjonens sammensetning og omfang varierer over kulturer og kan bestå av to, eller være en anordning mellom flere personer.

Jaha…. og dermed også med påfølgende antall svigermødre, slår det meg. Eller som min gode venn ungkaren sa «Bigami er å ha ei kone for mye. Monogami er det samme.»

Videre kan man lese:

Og straffen for bigami er fengsel inntil ett år.

Jeg både liker og er glad i min svigermor, men selv ikke flere som henne hadde vært verdt et år bak sprinklene. Det hadde blitt for mye alenetid. Og for mye tid å tenke på alt man ellers ikke bruker tid til å angre på.

Derfor må vi snakke litt om den viktige alenetiden. Mannen har gjerne en furtebu, en «man-cave», og jentene drar som regel på klubb eller forening. Men livet skal leves forlengs, sies det, og forstås baklengs. Vi skal lære av fortiden, og for eksempel i romertiden var kvinnen sin manns eiendom. Hennes far solgte henne til ektemannen, og hvis ikke det kom til noe oppgjør, så ble hun – etter loven om løsøre – etter et års forløp sin manns eiendom ved hevd. Dermed kunne ikke romerske kvinner råde over noen eiendom selv, og ved skilsmisse var de ille ute. Dette problemet løste romerske jurister ved å anbefale gifte kvinner å være hjemmefra tre dager i strekk hvert år. Da ble det ikke opparbeidet hevd. Dette var nok en tidlig forløper til vårt moderne behov og begrep «alenetid».

Og som Yngve Hågensen har sagt: «Skarru værra gift lenge, må du værra mye borte».

Mye handler om å forstå hverandre, og der har vi menn en utfordring. Sikkert kvinner også, men mye av årsaken til at ektefeller ikke forstår hverandre, er at de for det meste er av forskjellige kjønn. Sånn sett er det et under at vi i det hele tatt finner sammen, men evolusjonen og fysikkens lover krever en partner. For eksempel Newtons 1. lov som forteller at kraft virker parvis. Altså, kaster du en stein (eller idé), så bruker man kraft for å få steinen (eller ideen) fremover, men det er også en kraft som virker motsatt vei. Den kraften kalles treghet.

Ofte er det vel dessverre slik. At den ene er full av «gode» ideer, og den andre ikke er fullt så entusiastisk.

Men altså, blant mange gode råd og oppskrifter liker jeg for min del disse:

* Hold deg til den ene.

* Finn en god arbeidsfordeling.

* Sørg for alenetid.

* Lytt til hverandre. Altså, Ta bomullen ut av ørene og putt den i munnen.

Les flere innlegg av Kjell Moan her