– Planen var å sette opp forestillingen for to år siden, da ville det vært ti år siden sist, men pandemien gjorde at vi har måttet utsette to ganger, sier Kjell Sverre Langenes, som har sittet i prosjektstyret Sanger om Søgne.

Forestillingen settes opp i Amfiet på Søgne gamle prestegård denne helga. Det er 25 år etter urframføringen i 1997, med profesjonelle solister og musikere, prosjektkor, barnekor og dansere fra Søgne dans.

Nye sanger

Konserten ledes av dirigent Anne H. Balsnes som har med seg nimannsband med innleide musikere på topp internasjonalt nivå (Secret Garden m.fl.).

Karin Moe Hennie har regi og koreografi. Solister er Sveinung Hølmebakk, tidligere Nordic tenors, utflyttet søgnejente Benedikte Sofie Ribe, samt de lokale solistene Amalie Lassen, Marit Nodenes Heggland og Jan Erik Heggland.

Tradisjonen tro er det også denne gang blitt skrevet flere nye sanger av Pål Repstad og Petter Hangeland, og tonesatt av Jon Kleveland.

Magisk

– Etter år med pandemi, skal det bli magisk å stå på scenen i Amfiet på Søgne gamle prestegård og synge Sanger om Søgne, smiler Benedikte Sofie Ribe, en av solistene som fredag, lørdag og søndag er med når det populære syngespillet.

– Etter år med pandemi, skal det bli magisk å stå på scenen i Amfiet på Søgne gamle prestegård og synge Sanger om Søgne, smiler Benedikte Sofie Ribe. Foto: Ivar Eidsaa

– Det er jo det å kunne stå foran et publikum å synge, som jeg har savnet. Det er bare så godt å ha kommet i gang igjen, sier hun.

Hun gleder seg veldig til å stå på scenen i bygda hvor hun selv vokste opp, og håper det kan bli en god og fin dialog mellom musikere, sangere OG publikum.

– Når man står på en scene, merker man fort om det er et godt publikum vi har foran oss, eller om publikummet er mer tilbakeholdne. Hvis publikum responderer med å gi energi tilbake, er det veldig stas og givende. Som utøvere er vi avhengig av et godt publikum slik at konserten blir en bra opplevelse for alle, sier hun.

– En del av vår identitet

Noen av sangene synges solo av artistene, noen som duett og noen hvor hele ensemblet er med. Selv skal Benedikte Sofie Ribe blant annet synge «Søgneelva», «Når det blir kveld» og «Me kan’kje sei at mi lier det», en sang med kommunesammenslåingen som tema.

– Det er godt å forholde seg til søgnetekster som dette når man selv bor i Oslo. Søgne er jo en del av vår og min identitet og de verdiene vi har fått i bygda vår. Vi må ikke glemme hvor vi kommer ifra og hvor vi har vokst opp. Sangtekstene får en til å reflektere over livet vi har levd i Søgne, så sånn sett er det alltid godt å ha en musikalsk reise som gjør at man kommer hjem, sier hun.

Har skrevet to sanger hver

Pål Repstad og Petter Hangeland har også denne gangen skrevet tekster til helt nye låter forestillingen.

– Vi holder litt moro med superpatrioten, så som i «Søgne heilt sentralt», hvor folk blir rarere jo lenger borte de kommer fra Søgne. Det er kjærlighet til Søgne, med et litt godslig glimt i øyet, sier Pål Repstad. Foto: Ivar Eidsaa

– Vi har skrevet to sanger hver, bekrefter Pål Repstad.

De nye tekstene er skrevet med et aldri så lite glimt i øyet, slik mange av de andre tekstene som Hangeland og Repstad har skrevet, for det er disse to som står som tekstforfattere, med bortimot halvparten av sangene hver, mens et par av dem er skrevet av Eivind Skeie.

Den ene av de nye tekstene har han kalt «Plukke Søgne ut av meg».

– Rett og slett fordi det er stor variasjon mellom søgningene. Du kan plukke Søgne ut av kartet, men du kan ikke plukke Søgne ut av meg, sier Repstad om temaet, og siterer litt fra teksten:

«Noen spilte blokkfløyte, noen spilte fotball, noen sto og kjedet seg på Tappen henpå Tangvall.»

Et godslig glimt i øyet

Han sier sangene er et uttrykk for en type Søgne-identitet, men de et er ikke tekster som drypper av en ukritisk lokalpatriotisme.

– Vi holder litt moro med superpatrioten, så som i «Søgne heilt sentralt», hvor folk blir rarere jo lenger borte de kommer fra Søgne. Det er kjærlighet til Søgne, med et litt godslig glimt i øyet.

Petter Hangeland har skrevet en hyllest til jentene på Langenes.

– Jeg prøver å si noe om før og nå, men det er noe som står fast, og det er at jentene på Langenes er attraktive. Slik var det i gamle dager når mannen drog på fiske og kona var hjemme. Nå er det annerledes, selv jentene på Langenes anno 2022 blitt influensere i stedet, humrer Hangeland.

Den andre handler om kommunesammenslåingen og om hvor fælt det blir når for dem som er livredde for hvordan det nå skal gå, når legevakten forsvinner.

– Dette må vi jo ha et humoristisk blikk på. For når det gjelder Søgne-elva, blir nok den mest sannsynlig lagt i rør slik at den kommer ut i Kristiansand. Sangen er et svar til dem som mener at alt i Søgne havner i Kristiansand, og at alt skal til byen, for hva sitter vi igjen med da?

Viktig å ha et sikkert rotfeste

Petter Hangeland er forfatteren som skrev teksten til en av de mest populære sangene i forestillingen Sanger om Søgne, nemlig «Jeg har et sikkert rotfeste».

– Det er viktig at du er fra et sted, og at det er noe du må vedkjenne deg, og være glad for. For å være et fullverdig menneske, må du ha røtter og du må ha vinger. Har du bare røtter, står du bom stille. Har du også vinger, kan du faktisk fly, til steder og opplevelser som er verdifulle og som du trenger. Men reiser du i verden uten et rotfeste, sluker du alt du møter rått, og kan ikke skille det gode fra det dårlige, sier Petter Hangeland.

– Du må ha en plass du er glad i og tilhører, og som du kan vurdere nye impulser ut ifra, legger han til.