De forunderlige forventningene

Stemningen i den nygifte sank betydelig da dørmannen, litt nedlatende, fortalte at antrekket var feil, og at det var jakkeplikt.

Publisert: Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Det er rart det der med forventninger.

Det er de som styrer opplevelsene dine. Altså inntrykket av dem, om noe oppleves positivt eller negativt. For har du høye forventninger, bør de helst innfris. Hvis ikke vil opplevelsen bli dårlig. Uansett.

Og jeg vet det jo egentlig selv, og får da høre det ofte nok, at jeg har litt høye forventninger. Også til folk rundt meg. Ofte urettferdig, dessverre.

Derfor, enkel som jeg er, hadde jeg klare og store forventninger til maten på Michelin-restauranten i Roma. Vi var på bryllupsreise, og som nygift hadde jeg forventninger til litt av hvert.

Til Michelin-stjernene også.

Norske og sultne som vi var (vel, det var vel mest meg) troppet vi opp ved 20-tiden. Jeg hadde på meg en pen dongeribukse (det heter vel «denim» på michelensk) og hadde for anledningen tatt på meg en piquetskjorte (den eneste jeg har, for det var før min kone fylte klesskapet mitt med penskjorter jeg aldri bruker).

Men stemningen i den nygifte sank betydelig da dørmannen, litt nedlatende, fortalte at antrekket var feil, og at det var jakkeplikt.

«Jammen vi har bestilt bord», prøvde jeg meg. «Selvfølgelig har du vel det», sa blikket til mannen. «Ingen kommer inn her uten å ha bestilt bord lange tider i forveien».

Men etter litt fram og tilbake med en låne-dressjakke som ikke passet noe særlig, og misbilligende blikk fra øvrig personale som svinset forbi, ble vi ledet inn i det aller helligste.

Og du og du. Rene ballsalen. Lokalet var stort og luftig med god plass mellom bordene. Her var det armslag. Bortsett fra en stille familie på sju i et hjørne var vi de eneste i lokalet, og vi fikk et flott bord rett ved panoramavinduene med utsikt over absolutt hele Roma.

Etter å ha ventet en stund (de var vel opptatt) ble vi servert en lang rekke frimerkestore småretter. Det var sju-åtte slike forretter som kom inn i varierende tempo, mens jeg i økende grad utålmodig ventet på hovedretten.

Og det myldret av viftende italienske kelnere. En for hvert av alt mulig. Og en egen spirrevipp for saltet alene som sto bak meg under hele måltidet. Bare jeg løftet armen i retning av noe annet enn kniv og gaffel, sto han foran meg med service i blikket.
Det ble et langsomt og stille måltid.

Men bevare meg vel. Rett skal være rett. Maten var ok, den. Men ikke michelingod. Ikke michelinforventningsgod.

Og hovedretten ...? Den kom aldri. Ikke slik vi (jeg) er vant til. Hele måltidet var jo alle disse småtteriene i beste Picasso-dandering.

Sånn sett var hele måltidet en skuffelse. For alt har med forventninger å gjøre, og mine ble ikke innfridd. Jeg var jo sulten.

Men en opplevelse var det like fullt, og utsikten var fantastisk.

Men alle de gode omelettene på fortausrestaurantene i Roma var formidable. For helt uten forventninger deiset vi ned på små runde bord med smårutete duker. Koselige usnobbete kafeer, småfrekke travle kelnere med glimt i øyet som har litt tid til akkurat deg. Deilige, blanke, lekre omeletter med nybakte bagetter til. Og for en kaffe. Nydelig nytraktet og sterk. I kopper som passer en nordmann. For det fikk jeg når jeg ba om det. De koppene glemmer jeg aldri, for kaffen du får rundt omkring er jo stort sett så klein at du husker de få gode koppene i livet.

Nei, tar du det som det kommer, blir livet lettere.

Har du lave forventninger, blir du sjelden skuffet. Et godt eksempel er flymat. Er den det minste spiselig, er du fornøyd. Er den dårlig, ja, så er forventningene innfridd. Enkel matte.

Nå er sommeren over og det er vel ikke galt å si at sørlendinger har andre forventninger til sommeren enn nordlendinger. Her sør forventer vi tre uker sammenhengende sol og smeigedager, mens nordpå er de glade de rekker å skifte til shorts de minuttene sommeren varer.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Kjell Moan