Monopol og ulike brettspill som Geni, QuizDan og Bezzerwisser har samlet familien rundt bordet i mange tiår. Følelsene er sterke, prestisjen ligger i potten og temperaturen er høy. Mye moro, latter, spenning, men også irritasjon og litt sinne.
Så også i romjula med to voksne sønner, svigerdøtre og tre barnebarn i hytta. Gjennom årene har det blitt telefoner til vakthavende i Fædrelandsvennens redaksjon for å få slått fast at fasiten i et av spørsmålskortene er feil, og i tida som NRK-sjef trumfet jeg fasiten i sportsspørsmål med å ringe til NRK orakelet, Arne Scheie. Han ville i alle fall ikke guttene yppe seg mot.
I egen hukommelse og opplevelse, mener jeg å ha rulet arenaen quiz og kunnskapsspill. I familiens kollektive minnebok er det likevel notert atskillige temperamentsfulle spillavslutninger, og en far i huset, som irritert eller surmulende trakk seg tapende og skadeskutt tilbake. Dårlig taper, mente de. Urettferdig resultat av, at de rottet seg sammen og overmakten ble for stor, sier jeg. Uansett, noe å skylde på, unnskylde seg med eller gjemme seg bak.
Annerledes i år. De små er lagt, og brikkene på bordet er supplert av en blinkende «Baby Call». For øvrig en forbasket avansert duppeditt, som utenom å forsterke eventuelle klynk eller barnegråt fra soverommene, stadig varsler om temperatur og bevegelser. «Baby too cold» eller «Baby too hot», avhengig av om dyna pakkes for tett eller sparkes av. Slikt setter nervene i høyspenn hos oss predigitale besteforeldre. Men, nå spiller vi, la spillet gå - «han griner jo ikke».
Og, spillet gikk. Bildet under er tatt få minutter før yngste sønn (31), supplert av mamma på sitt lag kunne innkassere seieren.
Min brikke var den gule. Ingen bortforklaringer nytter. Nederlaget var totalt. Kanskje alderen krever sitt. Det ble for mange – jeg har det på tunga, som navn på film hvor både Meryl Streep og Dustin Hoffman fikk Oscar. Jeg har sett den flere ganger, grått og gledet meg over familiedramaet, men ikke tale om, «Kramer v. Kramer» kom ikke ut av harddisken.
Svarene ligger der i hjernebarken et sted, men prosessoren er ikke rask nok for å få de fram på tilmålt tid. Teknologigiganten ville nok ikke satt merkelappen- Intel Inside på denne litt utdaterte humanutgaven. Like galt går det med kategoriene, Kjendiser og musikk. Hitlåter fra de siste års strømmestatistikker sitter liksom ikke like godt, som «Top Twenty»-titler fra Radio Luxembourg og ungdomstida.
Heller ikke leser jeg lenger daglig VG på papir, og redigerte flater, som «Rampelys»-glipper. Kjendisstoffet fra denne, Se og Hør og de uendelige intetsigende reality-seriene går meg hus forbi. Sikkert like bra, men ugreit for å svare på Kjendiskategoriene i quiz-spillene.
Breddekunnskapen er simpelthen ikke «au courant» med det hotteste.
Nyttårshelga er over, romjula ligger bak oss og kalenderen dokumenterer, ett år eldre. Detronisert i quiz, men kanskje klokere? Nei, men kanskje litt bedre til å styre følelsene, litt mindre dårlig taper – i alle fall utenpå. Jeg biter det i meg, og ønsker godt nytt år!