Vennesla-rapper med tøff fortid

Jeg har vært en del av problemet, nå ønsker jeg å være en del av løsningen.

Publisert:

– Jesus har satt en brann i meg, men jeg er langt fra perfekt, skriver den singelaktuelle venndølen Kenneth Pedersen (36), også kjent som rapperen Kenema. Foto: Mergim Neziraj

Brukergenerert innhold

  • Kenneth Pedersen

Jeg vokste opp på Vigeland i Vennesla. Jeg hadde enkelte interesser som strakte seg forbi den «stereotype» venndølen som mekka på moped og bil og som likte å råne.

Jeg var mer interessert i musikk, film og tekstskriving i form av dikt. Sistnevnte gjorde at jeg kunne utfolde meg kreativt, sette følelser på ting og legge fra meg en del frustrasjon.

Etter at vår far og mor skilte lag grunnet min fars eksessive alkoholkonsum, flyttet vi til Kristiansand, og på skolen opplevde jeg en del mobbing. Det var ikke lett å komme fra bygda, og det gjorde det heller ikke enklere da foreldre i klassen sa jeg solgte narkotika i en alder av 11 år. Jeg visste ikke engang var stoff var.

Mobbingen fortsatte lenge, til jeg kom til det punktet der jeg begynte å pumpe jern og ble dobbelt så stor som alle andre. Jeg var en ung mann med mye hat, så kort sagt satt mange på listen som skulle bankes opp. Når jeg traff på de fleste som hadde plaget meg, var de ikke så tøffe lenger. Jeg trengte liksom ikke å briske meg for å få fram et poeng, min tilstedeværelse var stort sett nok.

Jeg er glad i å trene, og her er jeg sammen med Senad Belani. Foto: Privat

Egentlig var jeg en sårbar kid, som bare ønsket å få være i fred. De årene på skolen var med å sette en framtidig standard som rev min «uskyld» i stykker. Den fine, lille gutten var vekk og erstattet av et monster klar for å slå tilbake mot alle som ville kødde med meg.

Gjennom mobbingen fant jeg imidlertid fred i musikken. Jeg hadde lenge hørt på rap, men det var da jeg først oppdaget Eminem, at jeg fant gløden til å begynne å rappe selv i en alder av 18-19 år. Det var noe med den innstillinga og midtfingeren til hele samfunnet som han malte via ordene sine som var fantastisk tilfredsstillende. Mine først tekster i rapgruppa "Absolutt Ustabile" var sinnssykt obskøne, da ga jeg virkelig blaffen i alt.

Med et beinhardt image fulgte det med gatehustling, rus, vold, fengselstraff og masse annet som jeg nå ser tilbake på som idiotisk. Jeg hadde en karriere innen som salgssjef, hadde nykjøpt leilighet og et nyfødt barn, men det var andre ting som lokket.

Nå i voksen alder er jeg er likevel glad for de erfaringene jeg har pådratt meg. De har formet meg på godt og vondt, og det er erfaringer jeg håper å bringe til bordet for den yngre generasjonen. Jeg vil anbefale dem å få ut frustrasjonen gjennom eksempelvis kampsport, vekttrening eller musikk.

Jeg er vel den første i Vennesla til å rappe. Nå venter jeg bare på ei ny runde med boka Hiphop-hoder, slik at jeg kan bli offisielt skrevet inn i historien. Foto: Kevin Tran

Min ambisjon er å kunne være et lys i den dystre hiphop-scenen som eksisterer her til lands (og globalt), der vi har helt forskrudde verdier og idealer, som idoliserer drap, knarkpushing, dopbruk, frittsvevende seksualitet, osv.

Jeg ser på det sånn at jeg har vært en del av problemet, nå ønsker jeg å være en del av løsningen.

Jesus har satt en brann i meg, men jeg er langt fra perfekt. Jeg er en «synder i tilfriskning», men jeg prøver virkelig å bli en bedre versjon av meg selv, og jeg grinder hardt med musikken min for å vise til disse verdiene.

Jeg er langt fra en søndagsskolegutt som står på første rad og skriker halleluja, for så å peke på den ene og den andre for å opphøye meg selv. Jeg vet jeg blir omtalt selv pga. en stor fysikk, bøs framtreden og masse tatoveringer. Men gratulerer, det er ikke disse menneskene jeg skal nå ut til.

Jeg skal appellere til den følelseskalde kriminelle med et hjerte, om at det finnes en bedre vei. En vei jeg kan peke på som leder vekk fra de fallgropene jeg selv falt i. Gjennom musikken min. Gjennom mitt vesen.

Det er for lite kjærlighet i verden, og for mye fokus på «selvet». Min ambisjon er primært å røre hjerter, og på sikt bygge meg opp til å kunne tjene nok penger via denne veien jeg går for å brødfø meg på den.

Det er en tøff bransje, men jeg elsker en utfordring, og jeg vet at veien jeg går på er velsignet.

Den siste tiden har jeg fått æren av å jobbe med noen store navn, som f.eks. Snowgoons som igjen samarbeider med artister som f.eks. Onyx som er features på Eminems Marshall Mathers-LP. Det er stas!

Kristiansand-rapperen 46 Simmy og jeg slapp nylig musikkvideoen Aquaman with it, produsert av DJ Illegal i Snowgoons. Snowgoons-gutta er fine og jordnære folk jeg har hatt æren av å varme opp for med et par anledninger.

Se musikkvideoen her:

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Eminem