Om grådighet og stress

Hvorfor alltid strebe etter mer gods og gull?

Publisert: Publisert:

Den pensjonerte politimannen Øyvind Andersen (61) fra Vennesla har skrevet denne teksten. Foto: Odd-Inge R. Uleberg

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Andersen


Når jeg sitter ved kjøkkenvinduet og ser ut, ser jeg rett på garasjeveggen. På hjørnet av den henger foringsautomaten til småfuglene. Vinteren har ikke kommet ennå, men i den seinere tid har småfuglene vært stadig oftere på vinduet og mast. Etter en ukes intensivt press fra de små måtte jeg innfri kravene. Inn på boden og fylle en tom isboks med frø fra sekken som ble til overs fra i fjor. Fylte opp foringsautomaten, og kunne endelig få fred for maset. Men koselig da. Å sitte og se på de små bevingede haste til og fra for å hente. Men hvor lenge var det fred i Paradis? Ufreden dukket opp i form av en særdeles kraftfull og aggressiv kjøttmeis.

Han (ja, jeg antar det var en han) hadde en særdeles utagerende atferd. Hver gang en av de andre fuglene nærmet seg, spilte han opp. Slo ut med vingene og gjøv på dem. Hva var det med ham? Skulle han ha alt for seg selv? Det var jo mer enn nok å dele på, og mer der det kom fra. Han klarte i hvert fall å holde de andre unna hele tiden jeg satt og så på. Men mens jeg satt der og så på dette, la jeg merke til noe. Han rakk jo ikke å spise noe selv heller. Var fullt opptatt med å beskytte «sitt». Brukte bare en masse unyttig energi. De andre fuglene brukte langt fra så mye. De var jo en hel horde som vekslet på å prøve å snike til seg et frø bak ryggen hans. Mens de ventet på tur hvilte de på greinene til furua ved veien. Hvis han fortsetter sånn utover vinteren, holder han ikke lenge. Her har vi hatt ned mot minus 30 grader. Under slike forhold vil han bukke under snart. De andre kan bare fortsette taktikken, så vil han snart falle om av utmattelse, mangel på næring og stress.

Er det ikke litt sånn med oss også? Det kan jo ikke være sunt å stadig stresse etter mer. Hvorfor alltid strebe etter mer gods og gull? Og i verste fall leve et liv der man hele tiden skal gi inntrykk av at man har mer enn man egentlig har. Leve på en livsløgn. Låne/leie seg en dyr bil når man skal på hytta for å overgå naboen. Bruke penger man egentlig ikke har for å holde tritt med de «kondisjonerte» som man ønsker å vanke med. Kan ikke være bra. En dag kommer vel smellen for enkelte. Men også de som har mye penger, hvorfor slutter de ikke jaget etter mer? Vi lever bare én gang. Heller nyte livet mens vi lever. Ha det godt med seg selv og sine, men selvfølgelig også bruke av sin overflod av tid og penger til å gjøre noe godt for andre. Roe ned og ha tid til å nyte livet og bruke tid på dem som trenger hjelp og andre menneskers omsorg og interesse.

Selvfølgelig vil vi jo alle ha et best mulig liv, med et godt hjem og det vi etter hvert er blitt så bortskjemt med av nyttige og unyttige ting. En ferietur i ny og ne. God mat. Og det er jammen meg nok av dem som strever nok for å få livet sitt og inntekten sin opp på et anstendig nivå. For dem er det forståelig at de prøver og prøver å øke sin levestandard. Men den kjøttmeisen altså. For ham er jeg skikkelig bekymret. Han var den sterkeste i dag, men jeg vet han har oddsene imot seg. Grådigheten kan fort bli hans endelikt.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Øyvind Andersen