Jeg syns ikke det er mange dager siden junior og jeg satt i bilen og så måneskalken der oppe i et sjeldent klart øyeblikk i en ellers skytung høst. Og det er rart med det. Det er visse ting man liksom bare skal vite, men som vanskelig fester seg. Styrbord og babord for eksempel. Jeg klarte aldri å huske hva som er hva før en gammel venn ga meg et tips. «Styrer du med høyre eller venstre hånd»? Og siden jeg er høyrehendt, så satt det som et skudd etter det. Styrbord er høyre.

Likedan var det med Arktis og Antarktis. Jeg måtte finne på en huskeregel for det også, og kom på at Antarktis kan ledes til anti, altså motsatt. Og siden vi bor i nord blir det motsatte sør. Så Antarktis er sydpolen. Jo da, det er mange måter å hjelpe seg selv på ...

Men så var det månen, da. Om den er halv på vei opp eller halv på vei ned, husker jeg aldri. Nå er det jo lett å finne ut av, siden telefonen er smart, men går jeg tilbake til min dominerende side, som er høyre, er altså månen på vei til å bli full når den er opplyst på høyre side. Nå drikker ikke jeg, men gjorde jeg det, ville jeg drukket med høyre. Og drakk jeg nok, ville jeg etter all sannsynlighet blitt full etter hvert.

Den er litt mer tvilsom den der siden den ikke har noen åpenbar sammenheng slik styrbord og babord, men den får duge. Junior, som for øvrig er tvehendt, kjøpte den nå i hvert fall.

Men altså, nå har noen har hengt månen opp igjen. I all sin prakt henger den der, full som bare det, og lyser opp en ellers mørk og trist årstid. Og junior og jeg gikk bak huset for å se litt mer på dette fenomenet som har fascinert mennesket siden tidenes morgen. Før trodde vi at fullmånen ga oss vampyrer og hårete varulver, men min egen begynnende måne er like glissen som i dagslys, så den myten stemmer nok ikke.

I norrøn mytologi er Sol og Måne gudeskikkelser som blir dratt over himmelen av hestene Årvak og Ovsnøgg. De blir jaget av ulvene Skøll og Hate, og vi får bare håpe at Ragnarok utsettes en stund til, for da blir Sol og Måne tatt igjen av ulvene. I Kina tror de på kvinnen i månen, Chang’e, som ble forvist dit som straff. I romersk og gresk mytologi forbindes månen med gudinnene Luna og Selena, som overtar stafettpinnen for solens gud(er) på nattetid, Sol og Helios. Selena/Luna anses for øvrig for å være lidenskapens gudinne. Og det er vel et uomtvistelig faktum at romantikken blomstrer i lys av fullmånen? Kanskje er det derfor man sier at «Alt kan skje i måneskinn»?

Månen har også påvirket språket vårt. Ja, så mye at vi har mange ord som er avledet og inspirert av månen. Tenk bare på min tidligere nevnte måne (krone). Tidsangivelsen «måned» er avledet av den tiden (sånn cirka, for det er egentlig 29,53 døgn) månen bruker på en runde rundt jorda. «månesyke» er en eldre betegnelse for psykiske forstyrrelser som man antok sto i forbindelse med månefasene, særlig hos epileptikere, søvngjengere og hysterikere. Og hva med de velbrukte engelske ordene «lunacy» og «lunatic», som er ledet av luna? For øvrig betyr de galskap og galning.

Men månen er noe så kjedelig som jordens naturlige satellitt og ligger ca. 384.000 kilometer fra jorden. Den består av krater, daler, store flater, grunne kløfter, og klipper (for å si det enkelt). Spennende nok gjør det at solen kaster skygger som kan minne om ansikt, og er nok årsaken til myten om «mannen i månen». Og myter liker vi. Myter kan gi en forklaring, eller i det minste noen gode eventyr eller historier en kan fortelle. Å titte opp på månen og la tankene spinne er både behagelig og nyttig. Mange hemmeligheter er blitt betrodd til månen, og ifølge sanger og dikt har mannen i månen sett mye som er «våres hemmelighet».

Når jeg står der med juniors hånd i min, snakker vi litt om mannen i månen. «Tenk om han ser ned på oss», sier jeg. «Hva tror du han hadde lurt på når han ser oss to»?

Mens poden grunner litt over det, spinner det som vanlig i rakettfart i mitt eget hode, og i et blaff lurer jeg på om mannen i månen lurer på om jeg er halv eller full.

Og om det bor en mann i meg? Kanskje jeg skal ta med min bedre ¾ en tur ut også?

I måneskinn kan jo alt skje.