Livets mysterier og viderverdigheter. De skjer på bygda. Der finnes løsninger på alt. På alle sosiale utfordringer. Mellommenneskelig forståelse. Hvordan jeg kan påstå noe slikt? Jammen, bare se på kuene.
Hvis dere ser noen kuer stå og beite på et jorde. Hva er spesielt? Jo, der står de og inntar gress i den ene enden. Går langsomt fremover og etter hvert kommer det samme gresset ut igjen i den andre enden. I en litt annen konsistens. De står rett og slett der og skiter i sitt eget matfat. Dem om det. Det er sånt kuer gjør.
Det som er spesielt er at alle står med hodet samme veien. Hermer de etter hverandre? Er det en leder blant dem som bestemmer at i dag står vi med hodet mot vest, eller noe sånt? Bare kuene vet.. Men dersom de er ti eller flere. Da skjer det noe. Da er det plutselig ei som er utbryter. Ei revolusjonær. Ei i opposisjon. Hun stiller seg motsatt vei. Ei kjerringa mot strømmen. Ei som ikke er redd for å skille seg ut. Skaper litt liv og røre på jordet, den kua der.
Lurer på hva de andre kuene tenker der de skuler bort på henne. Hvem er det hun tror hun er? Hvorfor ødelegger hun samholdet og symmetrien? Hva skal vi gjøre med henne? Hvis vi sitter under ei bjørk og ser ut på jordet, er det kanskje akkurat den kua som gjør det litt mer interessant å sitte der og se. Den som skaper litt liv og røre. Kanskje sånn med oss mennesker også. De som tør å avvike fra det sedvanlige, det aksepterte. De setter farge på tilværelsen. Gjør livet litt mer interessant for resten av oss. Om ikke annet så har vi i hvert fall noe/noen å snakke om. Men kanskje flere av oss bør stille oss i motsatt retning av flokken av og til. Tror det kan føles godt. Og så gleder vi resten med å gi dem noe å snakke om. Hmmm. Hva skulle vi gjort uten en ku eller ti som inspirasjon en tirsdag ettermiddag?