Jeg tror jeg med årene er blitt et A-menneske. Altså tidlig oppe om morgenen, frisk og opplagt. Ifølge min bedre ¾ et riktig så plagsomt A-menneske. Ikke det at jeg vekker henne med amorøse hensikter eller andre problemstillinger, men selv er hun et utpreget B-menneske og B-mennesker tuller man ikke med. Spesielt om morgenen.
Problemet er at hennes morgener starter «litt senere» enn mine. Jeg tusler ut av senga et eller annet sted mellom 04 og 07. Mitt livs lys spretter opp sånn i 9-10.30-tiden, og da får jeg gjerne høre at jeg bråkte da jeg sto opp. Eller da jeg la meg. Helst begge deler, men uansett er jeg så tung i steget at jeg kunne vekket en bjørn (binne) i vinterdvale på min vei ut eller inn av senga, selv om jeg lister meg så stille som jeg kan.
Før var jeg et B-menneske. Jeg kunne purke og sove til langt på formiddagen og legge meg til vanlig tid. Nå kan det virke som jeg har «sovet fra meg». Nettene er ofte preget av våkestunder og er jeg lys våken etter klokka 04, står jeg like gjerne opp. I så måte er hjemmekontor en velsignelse, for da setter jeg meg bare ned der og starter arbeidsdagen. Det betyr også at jeg stort sett er tidlig ferdig med dagens dont, og kan bruke tid på det som virkelig interesserer meg. I dagslys, selv på vinteren. For det er ute jeg holder på med buene mine. Sommerstid betyr det bare at jeg kan holde på i enda flere timer, til langt ut på kvelden.
Nå er det faktisk slik at de fleste er nøytrale, altså hverken A eller B. Det betyr at en evner å tilpasse søvnsyklusen til hverdagens krav. Men hva med oss andre, den resterende 35 prosenten? Hva er det egentlig som definerer oss som det ene eller andre? A-mennesker ser ut til å ha færre biologiske timer i døgnet, tett opp mot 24, mens B-menneskene har nærmere 25. A-menneskene, morgenfuglene, fungerer best når de våkner, og både legger seg og står opp tidlig. B-menneskene helst vil starte dagen sent og legge seg senest mulig. Gjerne etter noen lurer etter eget forgodtbefinnende ila dagen.
Voksne trenger i snitt ca. 7-8 timer søvn, og med den indre forskyvningen vil et B-menneske hele tiden leve på etterskudd med søvn fordi det indre døgnet ikke er tilpasset de 24 timene (soldøgnet) kloden bruker på å snurre rundt sin egen akse. (Støttegruppa for B-mennesker finner du her).
For øvrig har jeg selv skrevet at en skal stole på vitenskapen, og ifølge en rapport fra forskere ved universitet i Madrid er B-mennesker mer kreative og smartere. Rikere er de også påstås det i en annen forskningsrapport fra 1998. Hm ...
Min bedre ¾ er altså en klokkeklar B. Ingen tvil. Overhodet ikke. Men hva med slike som meg? Jeg legger meg sent og står opp tidlig etter å ha vært våken flere ganger ila natta. Forskning.no forteller at A-mennesker er mer samvittighetsfulle og strukturert, snillere, gladere, har mer orden, og får bedre karakterer. Så for å ta tyren ved hornene før den sovende bjørnen rekker å stå opp (kommentere), er det flere ting her som ikke stemmer på meg. Jeg er jo tydeligvis hverken A, B, eller nøytral. Finnes det flere kategorier?
Min gode venn Dr. Arne er søvnforsker og oppklarer etter beste evne: «Du har også noe som heter «naturlige lang-sovere», og «naturlige kort-sovere». Helt enkelt trenger kort-soverne mindre søvn enn normalt, og omvendt med lang-soverne. Og Dr. Arne presiserer smilende at A-menneskene er best før. Altså før kl. 12. B-menneskene er best etter. Kl 21. Toppers, helmaks, herlig, tenker jeg. Jeg er altså hverken A eller B, men en SSS (Short sleeper syndrome) – altså kategorisert som en kort-sover. En kort-sover som legger seg sent og står opp tidlig. Ingen ulempe akkurat for en rastløs sjel som meg. Og jeg er i godt selskap. Winston Churchill, Thomas Edison, Voltaire og Margaret Thatcher var kort-sovere. På den annen side så er visstnok også Donald Trump kort-sover.
Men om man er A, B, nøytral, lang- eller kort-sover, så er søvn viktig. Og Dr Arne har gode råd i denne videoen:
Skru av mobil og nettbrett minst en time før leggetid
Kom deg ut hver dag, mint en halv time, få lys og frisk luft.
Om du ikke klarer å sovne på 30-40-minutter, kan du stå opp igjen, gjør noe kjedelig og vent til du blir trøtt før du legger deg igjen.
Om en sover mye eller lite, mener jeg uansett at det gjelder å få mest mulig at av den ene sjansen vi får her på jorda. Dagene mine er lange og det gir meg muligheten til å oppleve og utrette mye. Hvor mange herlige morgenstunder har jeg vel ikke hatt om våren sammen med småfuglene, om sommeren på bryggekanten med en kopp kaffe i neven, på skytebanen med buene mine, på treningssenteret, og ved tastaturet.
Tenk på alt jeg får gjort uten å stjele familietid. Faktum er at jeg faktisk setter pris på at jeg er familiens eneste SSS, og helt ærlig vil jeg ikke dele det med noen. Med mindre min bedre 3/4 skulle komme med en av de nevnte problemstillinger i den romantiske soloppgangen.
Og mens jeg venter, skriver jeg bok. Om trening.