Jeg sitter på så mange sanger jeg har lyst til å dele med verden. Men hvor skal jeg begynne? Denne typen spørsmål satt jeg med for ca. to år siden. I januar 2020 hadde jeg bestemt meg for at dette var året jeg skulle slippe musikk igjen etter mange år med pause, utvikling, refleksjon og nerver.

Lite visste jeg om hva som ventet oss bare to små måneder senere. Før pandemien veltet over verden som en stor pauseknapp, hadde jeg rukket å søke og motta tilskudd fra Tvibit produksjon og kompetansesenter i Tromsø. Byen jeg har bodd i, jobbet i, studert i og fullstendig forelsket meg i de siste tre årene.

Helomvending

I utgangspunktet var planen å spille inn en akustisk EP ved Kysten studio i Tromsø. Dette sammen med teknikere, musikere og produsenter. Da pandemien kom, var det ikke mulig å være så mange på samme sted til samme tid. Prosjektet måtte derfor ta en helomvending. Jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar, og prøvde å finne nye lure måter jeg kunne gjennomføre prosjektet på. Det var i 2020 denne EP-en skulle ut!

Som i mange tilfeller, når ting ikke går etter planen, blir man ofte satt i en posisjon hvor man må spørre seg selv: Hvordan kan jeg selv ta over, og gjøre det som må til for å gjennomføre? Jeg hadde fra begynnelsen av skoleåret i 2019 vært en aktiv gjenganger på Tvibit, der de har småstudioer til disposisjon. Min første mørketidsperiode gikk i stor grad til å sitte i studio og lære meg å ta opp lyd av kvalitet, mikse demoer og Logic Pro YouTube Tutorials. Tanken slo meg: Skal jeg gjøre dette selv? Er jeg klar?

Mange av min nærmeste venner er i utlandet og langt borte. Både framtidige statshoder jeg studerte statsvitenskap med i Nederland, musikere jeg traff ved musikkstudier i England og diverse andre jeg har truffet over nett. Vi hadde god kontakt gjennom pandemien. Det var spennende å følge med på hvordan den samme situasjonen ble håndtert der de var i forhold til hvordan vi gjorde det her hjemme.

«Oda, jeg sitter på en del beats jeg ikke har vist noen ennå. Har du lyst til å høre?» Spurte John Paulo (produsent, sanger og låtskriver) da vi nærmet oss sommeren 2020. Kort tid etter det fant jeg meg selv dypt inni et helt annet musikkprosjekt enn jeg hadde sett for meg.

Samarbeid og egenproduksjon

Det var første gang jeg samarbeidet med noen om å produsere beats, skrive R&B-inspirert musikk og dette digitalt med noen i Malawi, helt sør i Afrika. John og jeg var i daglig kontakt for å utarbeide alt som måtte ferdigstilles før jeg kunne ta med meg beatsene til studio, komponere videre og spille inn låtene. På den tida var det kun lov å være én person i studio av gangen. Så da musikken var klar, falt det seg naturlig å påta seg rollen som produsent og jobbe selvstendig med å få låtene spilt inn. Jeg er utrolig stolt av at jeg har produsert musikken min helt selv.

Gjennom John og våre videosamtaler ble jeg introdusert for den ene musikeren etter den andre. På et tidspunkt hadde jeg blitt kjent med et helt hav av produsenter, rappere, sangere og låtskrivere i Lilongwe i Malawi. Enda viktigere, jeg hadde fått en haug med nye venner! Og det var slik jeg møtte de som senere skulle mikse og mastre to av låtene mine. Lydteknikerne fra Malawi som er involvert i dette prosjektet er Tino Chiwanga og Nefter Malata.

Utfordringer i fleng

Ettersom musikerne jeg samarbeidet med hovedsakelig befant seg i Malawi, var det noen helt andre utfordringer jeg måtte ta stilling til enn jeg hadde stått ovenfor tidligere, som tilfeldige elektrisitetskutt i mange timer, dyrt internett og dårlig dekning. Det går ikke an å gjennomføre digitale møter dersom man ikke har elektrisitet. Det er også høyst umulig å arbeide med elektronisk musikk dersom man ikke har strøm. Det er dyrt å ringe til Malawi hvis det ikke er over WhatsApp.

Dette var virkelig en tålmodighetsprøve. På samme tid ble også koronapandemien håndtert på en ganske annerledes måte I Malawi enn i Norge. Smitteverntiltak, enmetersregel og lockdown var begreper de i teorien skulle følge der også, men det funket ikke helt slik i praksis. Mye sykdom var ute og gikk, og dette hadde også store konsekvenser for prosjektet vårt.

Lykkefølelse

Lydtekniker Ellery Daines, en kiwi som driver eget studio i Tromsø, stilte opp helt mot slutten og gjorde en utrolig fin jobb på to av sangene mine. Etter uendelig med utsettelser, pauser fra prosjektet, bytting av roller og mye fram og tilbake er EP-en endelig ferdigstilt. Dette er utrolig stas!

EP-en inneholder fire spor: «I See You and Me», «Different Ways», «The Person» og «Dawn». Sangene handler om å miste seg selv i andre, og det å finne veien tilbake til den man egentlig vet man er. Gjennom lange perioder med mye refleksjon under lockdown og pandemi fikk man kanskje en uønsket, eller uoppfordret mulighet til å konfrontere seg selv med spørsmål om man er den man har lyst til å være, og om man driver med de tingene man aller helst vil gjøre.

Ved at hele verdenssituasjonen kan snu på så kort tid, har jeg en sterk tro på at man også kan snu sin egen situasjon ved å tørre å begynne. I mitt tilfelle gikk det «å begynne» ut på å spille livekonserter igjen, jobbe mot å dele musikken min og å være en mer aktiv deltaker i diskusjoner som omhandler rasisme og kvinnekamp, spesielt interseksjonell feminisme. At EP-en min er ute når du leser dette, betyr at jeg turte.

Jeg ønsker å invitere deg til å lytte til musikken min! Det hadde betydd utrolig mye for meg. Mange spennende prosjekter er i gang og jeg ser fram til å fortsette å dele dem. Tusen takk til alle som har vært involvert; alle på Tvibit, Ellery Daines, Frode Vestgarden, Moss Media, mine fantastiske venner og støttespillere, og spesielt til gjengen i Malawi. Tenk det, at en del av hjertet mitt; musikken min, er så godt bevart i Afrikas varme hjerte!

Coveret på min ferske EP. Foto: Frode Vestgarden

Spotify: Oda Nigist

Instagram: @odanigist

Facebook artistside: Oda Nigist