OL gikk meg i grunnen hus forbi, må jeg innrømme – selv om det konkurreres i de klassiske norske idrettene. Altså vinteridrettsgrener. Som gammel skihopper som er født med ski på beina burde jeg vel følge bedre med, men selv ikke en sesong på kretslaget i unge år er nok til å holde interessen ved like i dag. «Alle vet» at de moderne nordiske grenene oppsto i Norge, men at hopp som egen idrett ble arrangert i Holmenkollen først i 1933, er nok ikke kjent for så mange.

Før det, fra det første Holmenkollrennet i 1892, var det kombinert, og min far hevdet alltid at kombinert var den opprinnelige norske paradegrenen. Uansett – jeg fikk da med meg at det ble tidenes norske OL med en drøss medaljer. Men sørgelig nok fører mangelen på interesse uvegerlig til at en ikke kjenner navnene på noen lenger, og da faller dessverre interessen ytterligere.

Det samme gjelder for øvrig statsråder.

Selve ordet idrett er også faktisk «norsk», i alle fall norrønt. Íþrótt. Satt sammen av íð, virksomhet, og þróttr, styrke. Íþrótt ble opprinnelig brukt om all slags dyktighet, både åndelig og fysisk.

Jo da, vinteridrett og nordiske grener kan vel de fleste forholde seg til, men jammen konkurreres det i mye rart. Du har kanskje hørt om VM i konebæring? Og VM i luftgitar? Det arrangeres VM i brettspill, VM i god hukommelse, og VM luftsex. Ja, du leste riktig. Der gjør de det samme som i VM i luftgitar, men med… ikke gitar (håper jeg). VM i dvergkasting er heldigvis blitt forbudt de fleste steder.

Du kan bli norgesmester i «stein, saks, papir», «litteraturformidling», «Elvis-karaoke», «grøtkoking», «vannsklie», «bilstereo» (høyest lyd), og «taco». Min egen familie har gode tradisjoner i NM-sammenheng. Mine foreldre deltok i årevis i NM i «Kryssord. Og min bror har bronse fra VM i mustache (bart), i klasse «Schnauzbart Ungarisch», (trønder, ja).

Nå er det min tur. Jeg har vel nevnt at jeg lager buer? Som selvutnevnt (og garantert omtalt av mange andre) nerd har jeg i grunnen holdt meg for meg selv med denne noe sære interessen. For det er jo ille nok at jeg holder på med dette på egen hånd, om jeg ikke skulle lefle rundt med flere raringer som meg. Likevel er det alltid noe å lære av andre, og stort sett er vel de fleste hyggelige, tenkte jeg, og ble forsiktig med i «Norsk Langbuelag» på Facebook.

Nevnte jeg at dette er et miljø for spesielt interesserte (nerder)? En skulle vel tro at det er enkle oppskrifter en kan følge, og det er det jo for så vidt, men en må skjønne mer enn det. Det finnes etter hvert en god del litteratur på området, men alt er på utenlandsk. Noe på tysk, men det meste på engelsk. Og selvsagt ikke vanlig engelsk. Det er buemakerspråk – så teknisk at jeg ikke skjønner halvparten av det som står der. Og det sier vel alt når den boka alle refererer til heter «The Traditional Bowyer’s Bible» og består av fire bøker på over 300 sider hver. På buemakerdialekt.

Og nå er det NM. Innendørs NM for tradisjonelle/historiske buer. Det skal sies at kvalifiseringen til NM var enkel nok: Jeg ble tvangspåmeldt av Dag. I beste fall kan en kalle det walk over.

Ikke er det så mange som deltar heller, tror jeg. Ca 40, kanskje? Det er en engere krets dette her og jeg er spent på miljøet. Skytingen er jeg nemlig ikke så opptatt av. Til tross for at min bedre ¾ sier det motsatte, så er jeg ikke spesielt belemret med konkurranseinstinkt. Men jeg må innrømme at jeg er bitte litt spent på buene jeg tar med. Nå stikker jeg hodet, med store åpne øyne, inn i løvens hule, for nå skal jeg treffe dem som har laget buer i årevis. Akkurat det gleder jeg meg til. Jeg tar også med de to blytunge engelske stridsbuene jeg har laget, for Eirik har lovet at han skal lære meg å trekke disse beistene.

Så nå er jeg klar. Jeg har forberedt meg på dette i hele vinter, for på treningssenteret har jeg lagt opp til tunge øvelser for bueskyttere. Buen jeg skal skyte med er ok og jeg har øvd så godt jeg kan på teknikken. Jeg er ingen stor skytter, men så lenge jeg treffer blinken (60 x 60 cm) på 12, 15 og 18 m, skal jeg være fornøyd. Nerver har jeg lite av, for jeg har ingenting å bevise eller tape. Det er miljøet jeg er spent på.

Og så er jeg litt smilende spent på hva folk har på seg, for i miljøet for tradisjonelle buer er middelalderbekledning en viktig del. Nå er det riktig nok ikke er noe krav til det på innendørs-NM, men jeg får uvegerlig assosiasjoner til den gamle storfilmen «The Adventures of Robin Hood» med Errol Flynn i hovedrollen. For ikke å glemme Mel Brooks’ episke mesterverk «Men in tights».

foto
Foto: Privat

Men det siste kan jeg ikke si høyt, for denne helga skal jeg møte disse folkene for første gang.

Men ikke i tights.