De seneste ukene har vi vært vitne til katastrofale krigshandlinger i Europa. Putin har gått til krig mot Ukraina. Nyheter, bilder og filmer i sosiale medier er blitt malt med krigsherjede scener, gråtende barn som gjemmer seg nede i bomberom og familier som må ta farvel med pappaen sin.
Flere har kanskje sett den lille gutten i den blå og grønne jakka, gråtende på vei til Polen helt alene med passet i hånda. Mange millioner må rømme fra sitt eget land, med fare for sitt liv. Vi ser et folk som kjemper for sin frihet og de viser en styrke mange ikke trodde var mulig. Det som nå skjer i Ukraina, er ufattelig meningsløst og hjerteskjærende.
Til tross for den fryktelige situasjonen har samhold, kjærlighet, og raushet rørt store deler av verden. Frivillige henter flyktninger med busser og egne biler. Helsepersonell reiser ned og hjelper til ved grensen. Vi ser folk som åpner hjemmene sine. Mange tusen samler inn og pakker ned klær, sko og hygieneartikler i esker og sender ned. Vi har også vært vitne til kraftige demonstrasjoner verden rundt. Flere tusen mennesker samler seg, synger og protesterer mot Putin og hans krigføring. Dette gir et håp. Et håp om at det gode beseirer det onde.
Mange av oss synes verden nå er skummel og utrygg. Flere er redde og har beredskapslager klart med Jodix i medisinskapet. Andre synes kanskje dette er for stort og har vanskeligheter med å ta det hele inn. Uavhengig av hva du føler akkurat nå, er det viktig å si: Ingen følelser er feil. Det er lov til å kjenne på følelser som kanskje ikke matcher andres følelser. Du kan føle deg glad og glede deg over ting som skjer i hverdagen. Det er samtidig lov å kjenne på redsel, dårlig samvittighet og sinne. Viktigere enn noen gang er det å ha respekt for hverandre, vise empati og tåle at andre håndterer dette annerledes enn deg selv. Situasjonen vi nå står i er ikke normaliteten. Derfor er det så viktig at du og jeg gjør så godt vi kan ut ifra våre følelser og behov.
Her er noen råd som kan være til hjelp:
Ta pauser nyheter og vær kritisk til informasjonskilder
Vi får kontinuerlig informasjon om krigen fra ulike kanaler. Enten det er fra tv, radio, aviser eller sosiale medier. Velg selv når du ønsker å se på nyheter. Dersom du eller dine barn er på sosiale medier, spesielt TikTok; vær obs på brutale og traumatiske filmer direkte fra Ukraina. Snakk med barna om dette. Åpenhet gir barna mulighet til å fortelle om hva de ser, og hvilke følelser de sitter inne med.
Snakk om det som er vanskelig
Noe av det viktigste du kan gjøre nå er å ta godt vare på deg selv. Kjenn etter hvordan dette påvirker deg og finn din egen pauseknapp. Vi mennesker trenger å koble ut og ta pause fra tankekjør og oppgaver. Nå er det unntakstilstand og enda viktigere. Eksempel på pauseknapp kan være gåtur i skogen, meditasjon, trening eller høre på musikk.
Hvis du kjenner på følelser som er vanskelige eller har tanker som tar for stor plass, er det viktig at du snakker med noen. For noen kan en start være og skrive ned tankene på et papir. Dersom vi legger lokk på eller durer på videre uten å lufte følelsene våre kan dette med tida skade vår psykiske helse.
La de unge snakke om sin usikkerhet
Prøv å møt barna med nysgjerrighet og tålmodighet. Gjør så godt du kan og bruk tid på å gi dem trygghet. Samtidig vet vi at barn kan spørre om ting vi voksne synes er utfordrende å svare på. «Blir det krig i Norge?» «Lover du at vi ikke skal dø snart?» Dette er tøffe spørsmål som vi voksne kan synes er vanskelig å håndtere. Det viktigste vi kan gjøre er å møte dem og ta spørsmålene deres på alvor. Barn opplever denne krigen på ulike måter og trenger derfor ulik informasjon og trygghet.
Lag deg en god morgenrutine
Legge bort nyheter/sosiale medier de første fem-ti minuttene av dagen. Bruk isteden tida på å lage deg en god morgenrutine. Eksempelvis kan du tenke over tre ting du er takknemlig for i livet ditt og starte dagen med å re opp senga. En god start med positive følelser gir et godt utgangspunkt for resten av dagen.
Vær et godt medmenneske!
Det viktigste vi kan gjøre nå er å være gode medmennesker. Mennesker som kommer fra Ukraina, har opplevd store traumer og en smerte det er vanskelig å forestille seg. Vi må ta imot flyktningene med varme hender, kunnskap og omsorg.
