Kai Robin Havnaa er en fin fyr. Han kverker grundig alle fordommer om «Den dumme voldelige bokseren». Alle skulle hatt en som ham i livet, for han er reflektert, smart, en god venn, målbevisst og har alle de riktige holdningene.
Han er alltid blid og kvikk i kommentaren, og vi har en frisk tone, helt uten primadonnanykker.
Da jeg skulle trene på bokseklubben for litt siden, var TV2 der for å filme Kai Robin. Jeg tuslet rundt og fikk ikke gjort noe vettugt, annet enn å vente. I en pause spurte han om jeg ikke skulle trene, siden jeg var der. «Tror du virkelig jeg står her og hamrer løs på en sekk i bakgrunnen mens TV2 er her for å filme deg», sa jeg. Han skjønte poenget selvfølgelig, og skrattlo godt. Vi fikk oss en fin prat som vanlig, og i løpet av samtalen kalte han meg «hobbybokser».
Jeg trener boksing noen uker på høsten. Innimellom. Knapt nok det også, og nå er det lenge siden jeg har hatt hanskene på. Men poenget til Kai Robin er bra. Han er proffbokser. Det er ikke jeg. Og ingen har forventninger til at jeg skal kopiere treningsopplegget hans eller kostholdsplanen hans.
– Jeg lever av dette og bruker mange timer daglig på yrket mitt, akkurat som alle andre. Det er helt meningsløst at en hobbybokser skal kopiere mitt treningsregime. Når jeg er i bobla mi opp mot kampene, er det bare treneren min og jeg. Men ellers kan vi godt trene sammen innimellom, om ikke annet enn at vi er her samtidig, selv om vi gjør forskjellige ting». For det sosiale er like viktig som noe annet. Man må både være en del av, og bidra til, et godt miljø, lyder den klare meldingen fra Kai Robin.
Men hvorfor gjør mange det så vanskelig?
Kai og jeg har en styrkeøkt sammen i ny og ne. Jaja, mest i ne, egentlig, for det er bare på enkelte ting vi har sammenfallende målsetning og forutsetninger. Men jeg tenker ofte på han og jeg når jeg ser treningsprogram som enkelte utfører på treningssenteret hos oss.
Trøste meg for et opplegg enkelte kjører. Totalt meningsløst avansert.
Det er ingen der som driver med bodybuilding. Likevel er det noen som kopierer treningsprogrammene og kostholdsplanene til proffene. Stapper i seg tilskudd. Trener pyramider, dropserier og gud vet hva for å bygge store muskler.
Programmer så avanserte at du må ha en grad i matematikk for å forstå dem. Programmer tilpasset en proff som lever og ånder for sporten sin. 24/7.
Men altså. Hvis det får deg til å føle deg bedre? For all del. Enkel psykologi, Placeboeffekten er ikke til å kimse av.
Men du blir ikke i bedre form av det. Det er som å se de gutta i GASP-klær, og armene rett ut til siden.
Nei, huff!
KISS. Keep it simple, stupid. Gjør det enkelt.
Men når det er sagt…
Ikke det at du bare skal løpe inn på gymmet og begynne å dra i det første og beste apparatet du ser, men det er da grenser for hvor avansert vi vanlige dødelige utøvere på et gym skal holde på. For saken er at skal du bli som Kai Robin Havnaa, eller de svære gutta jeg kjenner - de som faktisk driver med bodybuilding, så tar det årevis med knallhard trening og 100 prosent dedikasjon før det gir resultater. Hvis jeg skal bli som Kai Robin, må jeg slutte i jobben og dedikere meg fullstendig til både trening og kosthold. Jada, jeg vet godt at jeg er 40 år for sent ute. Så det toget er gått for lenge siden.
Så derfor: Legg lista i riktig høyde, på et nivå du mestrer. For det fine er at selv om lista mi ligger på et annet sted enn Kai Robin sin, så kan vi trene sammen innimellom, når det passer sånn. Ikke i ringen, men øvelsene mine kan matche ham på noen felt.
Selv om jeg ikke gjør det…
Igjen: KISS.Er du en hobbyutøver, så tren som det. Du vil allikevel få gode resultater med det rette programmet. Og unngår overbelastning, feiltrening og skader.
Og kosttilskudd?
Hva skal du med det?
Spis ordentlig mat og ha det hyggelig.
Det gir deg det overskuddet du trenger.