Jeg avviser deg, du av-iser meg

Menneskemøtepoesi til ettertanke.

Publisert:

Kristiansand-bosatte Eva Dønnestad (52), kommunikasjonsleder i RVTS Sør, har skrevet denne teksten. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Eva Dønnestad
Denne artikkelen er over to år gammel

Vi trenger fagspråket for å formidle det spesifikke og korrekte. Vi trenger hverdagsspråket for å koble oss på hverandre. Men vi trenger også det poetiske språket for å bli berørt og favne kompleksiteten og bredden i livet. For å favne det som ennå ikke er mulig. Fantasi er viktigere enn kunnskap, sa Einstein. Vi ønsker å ta ham på alvor.

1.

Vis-a-vis

Jeg avviser deg

Du av-iser meg

2.

Vit at du har en brønn i deg

Når det sitrer mellom bokstavene

og bobler under ordene

når setningene slynger seg

rundt hverandre og danser til toner

bare de tillitsfulle kan høre

Da skjønner du

at ingenting

har klart å tømme

den brønnen av dyp glede

de dypeste sorgene gravde

3.

Du skal ikke undervurdere

kraften i et blikk som

treffer sjeleblink

på første øyekast

4.

OrdBro

Jeg møtte et menneske

som hang og dinglet i

ett lite ord

den dagen grunnen

forsvant under føttene

Vi lever viss gjennom ordene

vi gir hverandre også

OrdBroer over små avgrunner

gjør det vanskeligere for

menneskene å falle fra hverandre

5.

I alt som varer

finnes det noe som brister

Innenfor alt som brister

finnes det noe som varer

Til tider utilgjengelig

men uutslettelig

6.

Med ett blikk

senker du murene

tusen andre  blikk

har laget

7.

Vakrest av alt var det

da hjertet ditt

hoppet

fra stein til stein

over til mitt

8.

Isen har ikke en sjanse

når varmen kommer

9.

Jeg gav det

som ingen hadde

funnet i deg

et hjem

10.

Noen ganger

skulle jeg ønske

selvinnsikten

hadde selvutløser

11.

Forbindelser

Det er håpet

at noen holder

i den andre

enden av tråden

at det finnes et feste

at noen uten å vite det

alltid

har vært på vei mot deg

12.

Så mange ord for å

unngå å si det du

hadde på hjertet

13.

Snakker du til steinen

svarer steinen

snakker du

til ømheten innenfor

svarer ømheten innenfor

14.

Tårene du aldri lot renne

stivnet til små stener

som sank innover

og la seg i hauger

foran dørene

du ønsket å åpne

15.

Jeg klarer ikke

å ta øynene

fra det mørke

mellom stjernene

før tilliten til lyset

overgår frykten for mørket

idet du sier

du forstår

16.

Lager du riper

i oppriktigheten min

blinker en

rettferdighetssans av stål

pusset med verdighet

rett i mot deg

17.

Det finnes et punkt

mørket ikke når inn til

den som knuses

finner det

den som faller

lander der

de som er mye tilgitt

møtes der

18.

Å bli synlig

som noe annet

enn forventet

var bedre enn

forventet

19.

Det var en gang

Jeg holdt hånden din

en gang for alle

de gangene ingen hadde

tatt i mot den

da du trengte det

Snipp, snapp

men aldri mer snute

20.

Undring

Altfor mange synes

å ha fylt opp de

første benkeradene

i livet sitt

mens plassene

innerst i sjelen

står ledig

21.

Tillit overlever

kun i VI-form

fylt av verdighet

22.

Det som sitter

langt inne

ligger noen ganger

i tykke lag

utenpå

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Eva Dønnestad