Offside

Baller har aldri oppført seg slik jeg ville, og ikke har jeg skjønt hva jeg skulle ville med dem heller.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (57) har skrevet dette innlegget. Foto: Håvard Gohli

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Det er mange som savner fotball. På TV, altså. 

Men av mange ting jeg ikke er god til, er ballspill høyt på lista. Baller har aldri oppført seg slik jeg ville, og ikke har jeg skjønt hva jeg skulle ville med dem heller. Til nød kan jeg spille bordtennis eller andre spill hvor jeg slipper å ødelegge for laget. Da er det bare meg selv det går utover, og det kan jeg helt fint leve med. 

Ikke har jeg fascinasjonen for tippekamper heller. Det er ingen lag i England som appellerer nok til meg til at jeg faller på kne, pynter huset med Liverpool-flagg, kler opp bikkja i Man. U-drakt eller tatoverer Bristol Rovers på stumpen. Jeg har ikke små Barca-baller hengende i bilspeilet, og Jürgen Klopps fødselsdag er ikke helligdag hjemme hos oss.

I det hele tatt er jeg dårlig selskap på mange fester vi går på, for jeg kan ikke et dugg om spillere, overgangsvindu, taktikk eller hvilket lag som er best i Champions League. Jeg kan ikke det stammespråket der. Jeg er fotballmessig tilbakestående.

Jeg vet at Kevin Keegan var god i min ungdom, at Billy Bremner spilte på Leeds, at Gårdnbanks (for det var det Gordon Banks het) var verdens beste keeper, at George Best drakk seg i hjel og sa at« Mesteparten jeg tjente brukte jeg på sprit og kvinnfolk. Resten sløste jeg bort».

Jeg husker VM-finalen i ’74 hvor Johan Cruyff var verdens beste og Franz Beckenbauer ble kalt «Der Kaiser» og var verdens beste han også.

Tyskland vant.

Og så Brasil. Alltid Brasil. Sambafotball. Til tross for Neiogneiogenei-mar, for han blir som regel båret av banen med «skade» uansett.

Alle visste hvem Pelè var og at han egentlig het Edson Arantes do Nascimento. Jeg trodde lenge han het Ekskremento.

VM er artig å følge med på. Selv jeg ser at det er mange gode prestasjoner, og det er trygt og godt i sofaen sammen med mine barn og nabokallen.

Og så vinner Tyskland.

Jeg holder med Portugal, for der giftet vi oss. I Lisboa. Derfor liker jeg også Ronaldo, og når sant skal sies så er han en fantastisk fotballspiller. Samme hvor kladdete noen sier han er.

Og så, pga. VM i ’74, holder jeg alltid med Nederland. Tyskland holder jeg med litt. Men de vinner jo alltid, så det er liksom ikke noe ved dem. Jeg holder ikke med Frankrike, for han der lille Platini var korrupt som FIFA(?)-president. Eller var det Papin som var liten…..?

Og, ja, danskene. Klart vi holder med de hvide og røde. Helt siden de vant EM (?) i Göteborg etter å ha kommet med i 12. time etter at ettellerannet land ble ekskludert. Jugoslavia? Dessuten mener jeg å huske at Jugoslavene var rå og sippete.

Ikke holder jeg med Argentina heller, siden Maradona jukset ballen i mål med Guds hånd.

Det var gøy med de afrikanske løvene og han gæmlissen på 42 år som kaptein. Kamerun! Og Milla! Roger Milla, het han. De var redelige hardt arbeidende spillere. Det liker jeg.

Italia er jeg ikke så glad i. Var det ikke en italiener som ble skallet ned av hedersmannen Zinedine Zidane etter å ha slengt slibrigheter om mora hans? Det holder ikke.

Og så liker jeg San Marino, for selv Norge banker dem.

Så der har du meg. Helt uten system og gode grunner har jeg mine favoritter på fotballbanen.

Jeg er ikke så god på regler, men skjønner stort sett når det er mål.

Det holder for meg, og akkurat der er jeg ganske god.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kjell Moan
  2. Fotball
  3. Blogg