Den som latterliggjør andre, griper ofte fatt i noe fint eller annerledes i en person, løfter det fram til spott og spe, og ler. Ofte inviterer den som latterliggjør, inn flere til å le – i et forsøk på å ufarliggjøre og rettferdiggjøre latterliggjøringen. På sitt verste kan noen forsøke å kalle det humor. Men denne humoren er på andres bekostning og da får latteren en heller hul lyd.
En god latter skaper gjensidig glede
Latterliggjøring er ingenting å le av. Den etterlater seg utrygghet. Men der gjensidig selvironi møtes og ekte glede deles, oppstår en tillit som kan få latteren fra ekte glede til å trille. Ja, da kan vi til og med le av egne og andres feil og mangler fordi vi ler sammen og med hverandre – og ikke av hverandre.
En god latter springer ut av noe ekte og etterlater seg glede som sveiser mennesker sammen som likeverdige. Latterliggjøringen derimot, stjeler den ekte gleden.
Vi trenger å rydde opp i begrepene latter og latterliggjøring for å bygge verdighet og gi rom for utfoldelse av den dype og ekte gleden. Vi har møtt altfor mange barn og unge – og voksne, som er blitt usikre i møte med latterliggjøring. Her er vi forbilder og veivisere. Det skurrer i verdiene når vi er vitne til eller med på latterliggjøring. Det krever langt større mot, men gir desto større glede og trygghet å gjøre andre store. Å finne den ekte dype gleden i å le SAMMEN.
Latterliggjøring bygger ikke selvfølelse. Den forsøker å lage riper i den.
Den beste injeksjon mot latterliggjøring er trygge mennesker i trygge relasjoner som vet at glede og humor skal bygge opp mennesker og relasjoner, ikke rive dem ned. Men det kan kreve stort mot å ikke la seg rive med av latterliggjøringen.
Å le andre små, gjør oss ikke godt
Det alvorlige er at når vi latterliggjør og har det som metode, en form for selvbeskyttelse eller forsvarsverk i møte med andre, får vi det heller ikke får det godt selv. Eller bygger egen selvfølelse. Uten å vite det spiser vi opp vår egen verdighet når vi behandler andre uverdig.
Dette handler om verdier og menneskesyn. Vi blir en liten lort når vi latterliggjør vår neste. Menneskeligheten vokser når vi deler gleder. God humor etterlater seg glede. Feil bruk av humor etterlater seg usikkerhet.
Latterliggjøring som del av arbeidskultur
Latterliggjøring får lettere plass i arbeidskulturer som ikke er gode og verdiforankrede.
Det bør lyse noen lamper når latterliggjøring ufarliggjøres, gis rom og kamufleres som humor.
Latteren trenger ikke klinge høyt, her kan kroppsspråk som et skjevt smil eller heving av øyenbryn være nok.
Strukturell latterliggjøring i familier eller arbeidskulturer er desto mer skadelig for dem som rammes fordi den nærmest blir uangripelig bak en mur av de mange. De kan bruke setninger som: «Såpass må du da tåle, det er jo bare for gøy.» Dermed blir det nærmest umulig å stå opp mot. Og hva gjør tilskuerne som, med litt nummen smak i munnen, ler med? Jo, ofte vinner feigheten. For mennesket vil være en del av flokken. Det krever mot å gå imot flertallets latterliggjøring. Vi etterlyser dette motet. Hvordan ville den som latterliggjør selv tålt at noen trakk fram noen verdifulle egenskaper hos vedkommende og hånte dem i alles påsyn?
Latterliggjøring kan skade individet, relasjonen og fellesskapet. Latter og delt ekte glede kan bygge individer relasjoner og fellesskap. Det er derfor synd om vi ikke lærer oss forskjellen!
Stå opp mot nedlatende latter
Å bli gjort til latter. Formuleringen i seg selv er en objektivering. Man blir gjort til offer, noe blir påført en. På fransk har de begrepet ridiculiser, eller rendre ridicule. Dette betyr å oppføre seg på en måte som vekker latter, oftest i forbindelse med forakt og nedlatenhet. Det kan være handlinger, væremåter, klesstil, arbeidsform som blir gjort til latter. Dette kan være noe nytenkende, flott og autentisk som skaper misunnelse, eller oppleves som en trussel som blir gjort til latter. Denne latteren ofte instrumentell, ikke spontan. Den kommer ikke fra hjertet. Det er lett å la seg rive med når nedlatenheten tar på seg humordrakten. Men her er det verdimodig å stå opp mot nedlatende latter.
Fenomenet latter
Latter som fenomen er ikke helt enkelt å forklare. Vi vel ikke helt hva som er latterens grunnfunksjon. Det samme gjelder gråt. Latter skaper velvære, den nevrale aktiviteten involvert får oss til å føle oss vel. Latteren er vel sjelden mer ekte enn de første trillene som kan komme fra et barn som er møtt på sine behov – da kan latteren trille når det bare er noen måneder gammelt. Og denne latteren skaper glede.
Latter er ikke det samme som humor, latteren er en respons på noe vi oppfatter som humoristisk. Ekte latter involverer mange muskelgrupper i hele kroppen, 15 muskler bare i ansiktet. Den involverer pusten, er rytmisk og kan på sitt beste virke avslappende, avvæpnende, redusere stress. Vi kan le av lettelse når en fare er over. Å le hemmer også fight/flight-systemet vårt. På denne måten kan den autentiske latteren være et tegn på tillit til dem en er sammen med.
Når andres vellykkethet blir en trussel
Den latterliggjørende latteren er instrumentell, kontrollerende, maktutøvende. Den vil oppnå noe.
Enten for egen del, eller på vegne av gruppen. En måte å forme gruppen slik en vil.
Den igangsettes til egen nytte; for å motarbeide egen opplevelse av utilstrekkelighet eller tilkortkommenhet. Gjøre andre mindre, for å holde på egen opplevelse av verdi. Andres storhet eller vellykkethet blir en trussel mot eget selvbilde.
Å bli latterliggjort kan skape intenst ubehag og skamfølelse. Redsel for utestengelse. Det er hemmende for livsutfoldelse, skaper ufrihet, folk legger bånd på seg. Mennesker får ikke ta plass som den de er på sitt beste. Latterliggjøringen bidrar til utenforskap. Smil og ekte latter inviterer andre inn. Latterliggjøring i en arbeidskultur sier noe om utrygghet og manglende tillit, manglende samhold og vilje til å løfte hverandre. Slike kulturer blir ikke lærende, utviklende, nysgjerrige, men statiske, redde, tilbakeholdne og ensrettede.
Vi ler godt når vi har tillit til andre, føler oss trygge, åpne og frie. Latter er en mekanisme som styrker connections, koblinger mellom mennesker. Den frie, spontane, overgivne latteren er sunn, skaper avslappethet, ro, opplevelse av samhørighet. Tillit.
Vi vil ta gleden og latteren på alvor, derfor: Latterliggjøring er ingenting å le av.