Harald og jeg ... og fisken

Våre fisketurer foregikk med livet som innsats.

Brukergenerert innhold

Jeg har en god kamerat. Harald heter han. Vi kjenner hverandre helt tilbake til vi jobbet i Nordsjøen i pionértiden, som roustabouts/dekksarbeidere. Vi har aldri kranglet. Snaut nok vært uenige om noe. Vi kan fortelle hverandre alt.

Når vi snakker med andre, er vi nok som folk flest. Stort sett sannferdige, men vi kan vi nok tøye sannheten litt av og til for å gjøre en historie bedre. Unntaket er når det gjelder fiskehistorier. Da er vi alltid dønn nøkterne og ærlige.

Vi hadde et felles fiskevann der vi hadde hver vår hytte ved bredden. Om formiddagen kom Harald og hentet meg i prammen. Vi fisket oss sørover vannet, til vi var ute av syne. Så var det bånn pinne på påhengsmotoren og ned til Joker-butikken, hvor den nødvendige sixpacken ble innkjøpt. Da var dagen reddet.

Det få vet er at våre fisketurer der foregikk hver dag med livet som innsats. At vi overlevde, er et under. Under den stort sett speilblanke vannflaten lurte det et monster. Legenden sier at den har lurt under der siden før 2. verdenskrig. De få i kommunestyret som kjente til den forsøkte å fremme forslag om at det skulle være ulovlig med båter på vannet som var under 17 fot. Dette etter at det hadde forsvunnet mindre båter år om annet, sporløst.

Kun én mann har overlevd et slikt angrep. Problemet er at ingen tror ham når han forteller sin historie. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at allmuen har problemer med å ta historier fra ham og hans medpasienters munn alvorlig, når de får vite hvilken institusjon han er innlagt på.

Men det er helt sant. I dypet der lurer den. Storauren. Fisken som evner å la 12 fots Pioner-joller forsvinne sporløst. De få som har sett den beskriver den som et skummelt beist. Opp igjennom årene har mange fisket i vannet, både med garn og stang. Det har medført at langsmed den lange kroppen henger det rester av flere trollgarn og opptil tre snes sluker og fluer. Som en nattklubbsangerinne fra Sao Paolo som ikke er velsignet med noe fristende eksteriør, med dårlig tannstilling og masse piercinger og hullete nettingstrømper. Det er helt sant.

Bare spør Harald.

Les flere innlegg av Øyvind Andersen her