Vårrengjøring i gamle dager

Store og små måtte delta når gammelt støv og skitt skulle vaskes og bankes bort.

Publisert:

Gudrun Gjertsen (nå 76 år) fra Søgne har skrevet dette innlegget. På dette bildet fra sent på 40-tallet står hun i midten. Til høyre står to av hennes fire søsken og til venstre står to søstre fra nabogården. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Gudrun Gjertsen

BLOGG: Det var en fin vårdag i april og vi hadde bestemt oss for å gå i gang med vårrengjøringa. Sola sto alt høyt på himmelen, og den varme lufta gjorde sitt til at vi gledet oss til det. Bestemor og bestefar kom for å hjelpe til med å vaske eller å passe barn. Barna kunne også være med på jobben. Det var en tradisjon, når våren kom var nedvask av hus og hjem noe alle snakket om.

Ei stor gryte med lapskaus sto ferdig i det kjølige spiskammeret, klar til å varmes opp når dagens økt var over. Det var godt å ha maten ferdig når far kom hjem fra jobb.

Bøtter og kluter var gjort klar til bruk. Bomullsfiller var greit å bruke, fravokste flanellnattkjoler eller bommullslaken som var slitt hull i midten, det var gode vaskekluter. Skurebørsten var selvfølgelig et viktig redskap.

Seks-sju år gamle Gudrun ved husveggen, med søstera i vinduet. Foto: Privat

Vi begynte med storstua. Alle bildene på veggen, familiebilder, brudebilde og alt som hang på veggen ble tatt ned og forsiktig lagt ut på kjøkkenbenken. De skulle tørkes støv av, og glasset måtte pusses. Bestemor hadde gjort det mange ganger før, og når hun hadde hjelp av minstejenta så gikk det raskt. Barna syntes det var fint å hjelpe til med å bære ut sofaputer og tepper, der ble de lagt på bord og benker i hagen, eller hengt på tørkesnora.

I storstua lå et fint golvteppe, stort og tungt var det. Bestefar var sterk, han rullet det sammen og bar det ut, der rullet han det ut igjen med toppen ned på resten av snøen som lå igjen fra vinteren. Så satt han i gang å banke støv av det. 

For å få vasket stuetaket måtte kjøkkenbordet tas i bruk, det var greit å stå på. Bordet var stødig og var av tre, når ”vingene” ble slått opp ble det også plass til vaskebøtta. Så var det bare å gå i gang med fille, grønnsåpe og salmiakkvann. Klatre opp på bordet via en stol, vaske, så gå ned igjen, flytte bordet og opp igjen. Sånn var det å holde på til hele taket var rent, og vannet i bøtta var skittent og svart. Det kunne ta litt tid, og det kjentes i armer og rygg når en endelig var ferdig. Men for en glede og stå å se opp på det nyvaskede, reine stuetaket, det var som en fryd for øyet. 

Å vaske vinduer, det var viktig. En skulle ikke være fornøyd før en kunne se at glasset i vindusruten var blankere enn naboens vinduer. Vinduene inne ble først vasket, så var det på med yttertøy og fortsette vaskingen ute. Det gikk veldig greit med salmiakkvann, alt gammelt støv og rusk forsvant. Og med sammenkrøllet avispapir ble hver eneste rute både inne og ute pusset blank og fin. Det var husmoras lille ”triks” for å få blanke vinduer.

Slik ser Gudrun Gjertsen ut i dag. Foto: Privat

Seinere, når husmødrene i nabolaget kom på besøk, måtte de reine vinduene og taket beskues og prates om, det ga en ekstra god renhetsfølelse!

På kjøkkenet var det mange krinker og kroker å vaske i, og bestemor var en villig hjelper. 

Enkelte plasser var det bare skurepulver som hjalp, da var ATA et godt hjelpemiddel. Rundt platene og under magasinet på komfyren, der grytene hadde kokt over så mange ganger, fingrene ble helt røde og såre av å skure.

Så ble skaper tømt for kopper og kar, og nytt skappapir ble lagt inn hver hylle, før alt ble satt tilbake på plass igjen. Det var kjøpt inn i god tid med tanke på vårreingjøringen. 

I den fine vårsola hadde stue- og kjøkkengardinene hengt til lufting på snora hele dagen, og etter en omgang med strykejernet ble de hengt på plass igjen.

Filleryene som lå i gangen ble rullet sammen, de måtte vente på å bli vasket til sommervarmen kom. Med skurebørste og grønnsåpe måtte de skures etter mønsteret, og henges på snora så ikke fargen rant i hverandre. 

Da kvelden nærmet seg, ble lapskausgryta satt på komfyren til oppvarming. Bildene ble hengt på plass, og bestefar hadde feid snø av det store teppet, stuemøblene som var børstet støv av, ble satt tilbake på sin rette plass med et snøfriskt teppe under seg. Så kom barna løpende inn med sofaputene og divanteppe. Da var denne reingjøringsdagen over.

Kjøkkenbordet var skurt og sto på sin rette plass med en nystrøket duk under middags tallerkenene. Far var kommet hjem fra jobb, og lapskaus og hjemmelaget flatbrød med bringebærsaft til, smakte godt i et nyvasket kjøkken. Far fikk høre av barna alt de hadde gjort den dagen. Men mor satt stille, og i tankene var hun allerede i gang med å gjøre rent på alle soverommene på loftet. Men det fikk vente til i neste dag.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Vår
  3. Gudrun Gjertsen