Stemning i skogen mellom stormene

Det var en slik stillhet som skogens menn kan nyte og dele.

Publisert

Den pensjonerte politimannen Øyvind Andersen (61) fra Vennesla har skrevet denne teksten. Foto: Arve Henriksen

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Andersen

Det var som om Vårherre tok spesielle hensyn til oss denne dagen. Natta hadde forløpt med en hel masse vær på gang. Regn og vind. Så ille var det at vi egentlig hadde avtalt å utsette turen vår til beverdalen. Og da må det være ille, når to hardbarka villmarksmenn som oss utsetter en tur på grunn av vær! Men så må Vårherre ha sett ned på
oss og sett at disse to herremennene trenger absolutt å komme seg ut litt. Vinden løyet og himmelen ble mer og mer blå.

Vi heiv oss rundt og satte av sted. Skikkelig støvelføre var det. Ikke annet enn gode, gammeldagse gummistøvler egnet seg som fottøy. Men det hadde vi jo. En runde til de forskjellige dammene som huser og har
huset bever, mens vi fremdeles hadde dagslys. De forholdsvis små dyrene, men som jo er vår største gnager, slutter aldri å imponere. Selv om ingen av hyttene kunne måle seg med residensen til min egen Burre Bever, var demningene imponerende. Både i størrelse og i solid konstruksjon. Her har Burre mye å lære.

Foto: Arve Henriksen

Før mørket senket seg hadde vi fått fyr på bålet ved den ene beverdammen. Der de antakelig ikke oppholder seg for tiden. Den fineste restaurantmat kan ikke måle seg med ei litt svartsvidd pølse stukket på en pinne over bålflammen.

Skumringen kom raskt og like etter ble vi omkranset av et totalt mørke. Men vi hadde bålet. Kaffekjelen hang i flammene. Den ble fort tom. Nytt kaffevann ble satt på. Den kjelen ble også tømt. Slik gikk timene. Vi hadde en god og lun samtale der rundt bålet. Delte historier med hverandre. Innimellom kunne vi sitte helt stille. Det var ingen ubehagelig og pinlig stillhet. Det var en slik stillhet som skogens menn kan nyte og dele. Se inn i flammene fra bålet. Lytte til knitringen og vente på lyden av kokende kaffevann.

Foto: Arve Henriksen

Plutselig smalt det ute fra vannet i dammen. Det var tydeligvis bever her
likevel. Smellet fra beverhalen mot vannflaten høres godt. Ingen av oss skvatt til. Det var en vant lyd for oss, som vi nok hadde litt i bakhodet at skulle komme. Eller vi håpet på det. Ingen bever var å se i lyset fra lyktene. Han holdt seg skjult fra oss.

Mens vi satt der rundt bålet hørte vi også innimellom uforklarlige lyder fra skogen bak oss. I retning tuftene fra en gammel husmannsplass. I tillegg til å oppleve normale aktiviteter i skogen skulle vi tydeligvis utsettes for litt paranormal aktivitet også.

Alle andre nattlige lyder fra skogens beboere ble overdøvet av
bruset fra flomstor bekk som fant sin vei over beverdemningen og videre nedover. Hva vi snakket om der rundt bålet i disse timene? At du kan spørre om sånt! Det var en samtale mellom to menn i en fortrolig stund rundt et flammende bål. Vi delte historier oss imellom. De blir oss imellom. Sånn er det bare.

Da kvelden nærmet seg natt, pakket vi sammen og satte kurs for urbane strøk. Strøk der kunstig lys erstatter skinnet fra stjernene og leirbålet. På
vei ut av skogen kom regnet. Utover natta økte regnet og vinden på igjen. En ny storm. Men vi takker Vårherre for disse timene med opphold mellom stormer slik at vi fikk denne fantastiske opplevelsen.

Les flere innlegg av Øyvind Andersen her

Publisert
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785