Skogsguden Pan: En snill rakker

Selv om jeg er opplært til å tro på den ene guden, blir jeg mer og mer overbevist om at det finnes en liten kar ute i skogen.

Publisert: Publisert:

Den pensjonerte politimannen Øyvind Andersen (62) fra Vennesla har skrevet denne teksten. Foto: Arve Henriksen

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Andersen

En som er en sånn smågud over de levende ting i naturen. Skogsguden Pan. Han er stort sett en snill gud. Han straffer bare de som ikke lytter til de signaler han sender ut. Sånn som de som ikke kler seg etter forholdene.

Går du på skogstur når det regner eller har regnet, i joggesko eller hva som helst annet enn gummistøvler, da plumper du i. Han straffer deg ved å grave ut en grunn dam slik at du trår nedi til kneet. Det samme med klær også. Han er kjapp til å vise hvem som er sjefen om du ikke ruster deg for skogens nykker.

Men stort sett så er han altså snill. Han gjør skogsturen til den opplevelsen det skal være. Skaper gode lukter man kan snuse inn. Alt det gode man kan snuse inn fra løvskogen etter ei regnbyge. Alle skogens lyder, som skaper stemning. Skogens stillhet, som gjør oss selv så stillferdige og rolige til sinns. Spenningen ved å kunne oppleve skogens dyr i sitt rette element. Synet av det som ser ut som millioner av diamanter på løvtomme bjørketrær etter en regnbyge. Vanndråpene som har festet seg på greiene og som glitrer i det spede vintersollyset.

Men av og til finner han på det jeg kaller for rent spikk og fanteri. Det finnes ingen annen forklaring. Noe av det fineste med en skogstur er å få fyr på bålet og henge svartkjelen over. Den kaffen er den beste på jord. En typisk situasjon der han er frampå og erter. For hva skjer? Jo, uansett hvor du setter deg rundt det bålet, får Pan ganske raskt vinden til å dreie slik at du får vinden rett i ansiktet. Bare prøv ... Flytter du deg så skjer det samme ganske snart igjen.

Tilfeldigheter? Å, nei da. For ikke å snakke om når du skal krysse en bekk. Uansett hvor små, runde og glatte steinene i bekken er, så kommer du deg tørrskodd over. Men prøver du hoppe tilbake samme vei ... Da blir du garantert våt.

Kanskje han vil at vi skal sanse og oppleve så mye på vår vandring at vi ikke vil gå tilbake samme vei? Finne en vandrerute videre framover og stadig oppleve nye ting. Kanskje et hint fra ham til oss om å leve livet slik også. Ikke se tilbake, men framover. Mot nye opplevelser og erfaringer. Jeg vet ikke, jeg ... Men uansett så er det godt å ha skogen der, og skogsguden Pan til å passe på den og oss.

Les flere innlegg av Øyvind Andersen her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Vennesla
  2. Blogg
  3. Øyvind Andersen